Fra 1. januar 2024 trådte EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) i kraft i Norge. Det innebærer blant annet at bedrifter ikke lenger kun må rapportere rundt klima- og miljøpåvirkning, men også sosiale forhold i bedriften. I den anledning, har Avonova og NHO Geneo - med hjelp av Menon Economics - laget en Jobbhelserapport som ble lansert under Arendalsuka tirsdag 13. august.
Eksempler på jobbhelsefaktorer som er omfattet av CSRD, er: fraværsskader hos egne ansatte, rekruttering gjennom lærlingordninger, levelønn, kompetanseheving, og tap av kritisk nøkkelpersonell.
Rapporten - gjennomført av Norstat - tar utgangspunkt i Jobbhelseundersøkelsen, gjennomført blant 2.500 arbeidstakere og 500 ledere i Sverige og Norge. Basert på undersøkelsen, kommer eksperter fra Avonova, NHO Geneo og andre samarbeidspartnere med råd til hvordan man kan skape bedre jobbhelse og et mer bærekraftig arbeidsmarked.
Blant funnene i rapporten, finner vi blant annet:
- I spørsmål om hva ledere legger i et bærekraftig arbeidsmiljø, svarer 70 prosent at at man har en kultur for å redusere uønskede fysiske og psykiske belastninger på jobben. Deretter svarer ledere god medvirkningskultur (65%) og friske medarbeidere (58%).
- Nye krav blir tatt i mot ulikt. 46 prosent av ledere er positive til å rapportere på arbeidsmiljøfaktorer, mens 24 prosent er negative til at det nå stilles krav.
- I spørsmål om hvor stor grad arbeidstakere opplever jobben som meningsfull, kommer det frem at aldersgruppen 50 - 67 år scorer høyest med 90 prosent. I aldergruppen 18 - 29 år er andelen 67 prosent.
- 67 prosent av lederne som deltok i undersøkelsen mener at det er behov for å tenke nytt rundt generasjon Z, og unges forventninger og behov i arbeidslivet.
- I spørsmål om de mener arbeidsgiver har ansvar for å bidra til en god balanse mellom jobb og fritid, svarer halvparten av menn "ja" mens 44 prosent av kvinner svarer det samme.
Som svar på en del av funnene i undersøkelsen og en del av Jobbhelserapporten, kommer Avonova, NHO Geneo og samarbeidspartnerne med en del anbefalinger for å skape mer helsefremmende arbeidsplasser.
- For å sørge for en god balanse mellom jobb og fritid og skape en bærekraftig arbeidsplass, kan man gjøre tre ting: 1) Unngå grensekonflikt. Hvis effektivitetskrav og krav til tilgjengelighet blir grenseoverskridende, kan det oppstå grensekonflikt. 2) Avklare forventninger. Ha tydelige retningslinjer rundt for eksempel det å svare på e-post utenfor arbeidstid. 3) Bærekraftig effektivitet. Det er ikke nødvendigvis bærekraftig å legge til rette for å jobbe hele tiden, man trenger en balanse for å ikke jobbe seg i hjel, fastslår medisinsk fagsjef i Avonova, Tor Erik Danielsen.
- Jobbhelse blir viktigere og viktigere. Det er ikke lenger bare lønna som er viktig for arbeidstakerne i dagens samfunn. Et balansert forhold mellom jobb og privatliv, arbeidstidsordninger, sosiale tiltak og kompetanseheving er enda viktigere enn før, konstaterer Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
- Vi må slutte å tenke på forebygging som en utgift, og se det som det det er: EN INVESTERING. Investering i deg selv, dine ansatte og bedriften din. Et godt tiltak er derfor å skape helsefremmende arbeidsplasser. Dette er vinn-vinn for deg og meg som arbeidstakere, og for bedriftene, argumenterer Bekkemellem.
- Vårt utgangspunkt er en helhetlig tilnærming som kan bidra til gevinst på flere plan: reduserte arbeidsrelaterte helsekostnader som gir økonomisk vekst, økt arbeidslyst og økt produktivitet, sier Mee Eline Eriksson, fagdirektør for forebyggende i helse i NHO Geneo.
Les hele Jobbhelserapporten her.