Karita Bekkemellem holdt innlegg under ABELs arrangement. Foto: NHO Geneo
Hvorfor er det så vanskelig å prioritere forebyggende helse? Vi må slutte å tenke på helse som en utgift, og heller se på det som en investering. Det sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, under ABEL Technologies og Høyskolen Kristianias arrangement på Arendalsuka.
Karita Bekkemellem holdt innlegg på ABEL Technologies og Høyskolen Kristianias arrangement "Vi må forebygge mer for å behandle mindre. Ny modell for grønn resept".
Jeg har lyst til å begynne med noen interessante tall for dere. Ifølge SSB, var de samlede løpende helseutgiftene i Norge på over 453 milliarder kroner i 2022. Dette tallet øker hvert år.
Helsebudsjettet i statsbudsjettet utgjør 234 milliarder kroner. 17 av disse milliardene brukes til kjøp fra private aktører, det tilsvarer ca. 8 prosent. Med andre ord, bruker vi mye penger på helse. Men visste dere at kun 3 kroner av hver hundrelapp som brukes på helse, brukes på forebygging?
Vi har et sykevesen, ikke et helsevesen. Hvorfor er det så vanskelig å prioritere forebyggende helse? Hvorfor skal vi bruke pengene på å reparere, når mer kunne vært brukt til å forhindre sykdom? Vi må slutte å tenke på helse som en utgift, og heller se på det som en investering.
Modellen for velferdssamfunnet vårt er truet. Vi må begynne å tenke annerledes og bygge et solid velferdssamfunn for kommende generasjoner. Og hvis vi ikke tar grep nå, så vil velferdssamfunnet vårt kollapse.
Norge er i en privilegert situasjon der vi har et av verdens beste velferdssamfunn. Vi lever heldigvis lengre, og vi holder oss friskere. Men vi skal også få over 600.000 flere eldre over 67 år frem mot 2040, samtidig som sykdomsbyrden øker, og vi får færre som står i jobb i årene som kommer. Det er en utfordring som vil treffe oss alle, og som vi må løse sammen.
Løsningen har sjeldent vært monopol. Det er velferdsmiks-modellen, offentlig-privat samarbeid, som har vært med å bygge vårt velferdssamfunn. Det må vi også bygge videre på fremover.
NHO Geneo ble stiftet fordi vi så viktigheten av at vi jobber sammen for å løse utfordringene. Ikke bare gjennom velferdsmiksen, men også på tvers av ulike bransjer. Det er slik vi tenker nytt, finner nye løsninger og bidrar i fellesskap.
Vi må slutte å tenke siloer. Hvordan kan for eksempel treningsbransjen jobbe sammen med legemiddelindustrien for å få ned utviklingen av diabetes? Kan treningsbransjen samarbeide med barnehagene eller arbeidsplassene? Hva med bedriftshelsetjenestene, fysioterapeutene og kiropraktorene?
Det finnes enorme muligheter. Disse må vi gripe.
I dag står over en kvart million nordmenn står i helsekø. Ventetidene har ikke vært like lange siden Jonas Gahr Støre var helseminister i 2012. Likevel har vi en regjering som faser ut private aktører uten at de har tilbud og kapasitet som kan erstatte de privates bidrag. Det fører til enda flere må vente i stadig lengre helsekøer. Det kommer hverken enkeltpersoner, arbeidsplasser, familier eller samfunnet til gode.
Dessverre har det blitt veldig mye ideologi og polarisering rundt private aktørers bidrag, og mindre fokus på å løse problemer og oppgaver de siste årene. Med denne regjeringen har medlemmene våre omtrent kun fått mer uro, mindre forutsigbarhet og en høyere skatteregning.
Godt eksempel: Avkommersialiseringsutvalget. Regjeringen satte ned et offentlig utvalg for å se hvordan de kan fase ut private aktører på flere områder som barnevern, eldreomsorg, rusomsorg, og sykehus. Og det i en tid der helsekøene bare øker.
I Danmark har de tenkt annerledes. De innså at helsekøene var for lange, til tross for at de ikke har på langt nær like mange personer i helsekø som Norge. Som Danmarks helseminister sa: “Lang ventetid er ikke god kvalitet”.
De etablerte en fast track-ordning der private aktører kunne bidra med å behandle pasienter på områder med særlig lange ventetider. Dette var mot at de private aktørene kuttet prisene sine med 10 prosent de første fire årene.
Resultatet: Danmark kuttet helsekøene sine i to på under 1 år, og tusenvis av pasienter har nå fått rask behandling uten å vente månedsvis i offentlig kø eller kjøpe seg ut av køen på egenhånd.
Helseminister Jan Christian Vestre har allerede trukket frem at han vil jobbe for å kutte helsekøer, og kom med Ventetidsløftet. Her er vi partner og skal bidra til å kutte helsekøene. Men for at man skal kutte og ha varig lave helsekøer, så må vi også investere mer i forebygging.
Som dere nå har lært dere, brukes kun 3 kroner av hver helsehundrelapp til forebygging. Det vil si at 97 kroner brukes på behandling og reparasjon. Vi må tenke forebygging i større grad, og ta i bruk teknologi og produkter som sparer samfunnet for kostnader.
Jeg har lyst til å trekke frem to eksempler:
Et eksempel er voksenvaksinasjon. Vi vet at vaksinasjonsprogram fungerer, og fagmyndighetene har anbefalt det i en årrekke. Nå trengs det kun politisk vilje.
Voksenvaksinasjon kan bidra til at flere ikke blir syke, men står i arbeid. Og kan stå i arbeid lenger, samtidig som man lever sunnere liv. Det kommer både enkeltmennesker og samfunnet til gode.
Et annet eksempel er helseveiledning. Det er et stort behov for nødvendig og livreddende adferdsendring. Vi er på vei inn i en fedmeepidemi, stadig flere får muskel- og skjelettplager, og våre unge sliter med psykiske utfordringer. For å forebygge dette, må vi sørge for at færre havner i helsekøene.
Her har ABEL funnet et område som nettopp vil bidra til dette. Jeg har lyst til å trekke frem Tone. Hun kom tilbake til jobb etter å ha fått sin helseveileder til å endre livsstil. Mestring, fysisk aktivitet, støtte og ansvarliggjøring var sentralt i Tones reise fra deprimert kreftpasient til livsglad taxisjåfør.
Hadde det ikke vært for ABEL, så hadde Tone sannsynligvis ikke vært tilbake i jobb. Og hun hadde også mest sannsynlig havnet i en helsekø. Det er slike historier vi må få flere av!
Forebygging er også en viktig del av folkehelsearbeidet, og betydningen forventes å øke i fremtiden. De siste årene har det vært en økende anerkjennelse av at forebyggende helsearbeid er kostnadseffektivt og viktig for å opprettholde folkehelsen.
Gjelder ikke bare legemidlers bidrag, men også andre aktører som treningsbransjen, bedriftshelsetjenesten, fysioterapeuter og kiropraktorer.
Å få foreskrevet trening som behandling fremfor legemidler, eller som forebygging mot livsstilssykdommer, har en god effekt. Et godt eksempel er trening på grønn resept.
Grønn resept ble innført sammen med røykeloven i 2003, men er en ubrukt ordning. Faktisk sier 9 av 10 pasienter at de ønsker å bruke fysisk aktivitet i stedet for medisiner dersom det er mulig.
Ikke-smittsomme sykdommer utgjør 85% av sykdomsbyrden. Muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til at folk er sykemeldte fra jobb. Disse lidelsene alene koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Her kan helseveiledning, fysioterapeuter, kiropraktorer og bedriftshelsetjenesten spille viktige roller i å få folk tilbake i arbeid.
Vi burde også se til andre, særlig Sverige, hvor de har etablert grønn resept og innføre en fornyet ordning i Norge som tas i bruk. Med stadig økende sosioøkonomiske forskjeller, vil en fornyet grønn resept-ordning kunne gi alle personer – uavhengig av bakgrunn – et forebyggende helsetilbud.
Jeg har ikke snakket så mye om helsepersonell, selv om det er en viktig ressurs i helsevesenet og på flere andre områder. Men det snakkes ofte om at vi trenger flere folk inn i helsevesenet. Fakta er at Norge har langt flere helsepersonell per innbygger enn de fleste andre land. Dette betyr at vi må jobbe smartere.
På samme måte som helsepersonell er en viktig ressurs i helsevesenet, er det også en annen viktig ressurs fremover om vi skal løse utfordringene våre. Det er teknologi og digitalisering. Det er ikke bare teknologiene som skal avlaste helsepersonell, men også utstyret som bidrar til å redde liv og at helsepersonell kan gjøre jobben sin.
Helse og livskvalitet er avgjørende for bærekraftig utvikling. Det tredje bærekraftmålet til FN understreker viktigheten av helse som en drivkraft for positiv endring. Digitale verktøy kan spille en nøkkelrolle i å fremme helsefremmende tiltak og støtte bærekraftig utvikling. Vi forsøker å kommunisere mer bærekraft – vi trenger en satsning lik den som gjøres på klima- og miljø – vi trenger politikere som bryr seg om folk flest sin helse.
Her kan man nevne digitale legekonsultasjoner som for eksempel Kry eller Dr.Dropin tilbyr, det er jeg sikker på at mange av dere har prøvd. Dette er noen av de mest kjente eksemplene. Men det finnes tusenvis av andre gode eksempler på teknologi og digitale helsetjenester som gjør helsevesenet vårt bedre og arbeidsdagen til helsepersonell lettere.
Så hvorfor tar vi ikke bruk teknologien i større grad? Løsningene eksisterer allerede i dag i veldig mange tilfeller på det private markedet. Utfordringen er at det offentlige heller vil utvikle egne løsninger i konkurranse med private, heller enn å samarbeide.
Årets Helsepolitiske barometer, en undersøkelse som måler folks holdninger i helsepolitiske spørsmål, viser at hele 80 prosent av den norske befolkning etterlyser tettere samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste. I samme undersøkelse kommer det frem at 56 prosent tviler på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører.
Det er et tydelig signal fra befolkningen. Det bør politikerne ta innover seg. Vi må ha mer offentlig-privat samarbeid, ikke mindre.
Vi sitter på omfattende forskningsbasert kunnskap om betydningen av forebygging, fysisk aktivitet og et balansert kosthold for god helse. Til tross for denne kunnskapen, ser vi et gap mellom vitenskap og handling, spesielt på politisk nivå.
Bedre formidling av vitenskapelig kunnskap og økt bevissthet kan inspirere til handling og samfunnsendring. Dette er et stort problem, gapet mellom kunnskap og implementeringen av helsepolitiske tiltak.
Og når det kommer til helseteknologi, så bør ikke vi som pasienter vente i lang tid på at det offentlige finner opp hjulet på nytt. Er det ikke bedre at man samarbeider, slik at vi kan få raskest mulig hjelp gjennom den teknologien som finnes? Her har vi en jobb å gjøre!
Helsevesenet vårt står overfor store utfordringer. Vi har bare sett toppen av isfjellet. Helsetjenesten i dag lider under fragmentering og manglende sammenheng mellom ulike behandlingsstadier.
Integrering av digitale løsninger kan bidra til å skape en mer sømløs opplevelse for pasientene gjennom hele behandlingsforløpet. Teknologiens potensiale kan effektivisere helsetjenesten og forbedre pasientopplevelsen.
I NHO Geneo jobber vi for et pakkeløp der fysisk aktivitet er en like viktig del som medikamenter i et behandlingsforløp – for å tette de svarte hullene i helsetjenestene. Vi må forebygge mer, få flere i jobb, vi må kutte helsekøer og investere i egen helse.
Men viktigst av alt – vi må jobbe sammen for å finne løsningene og løse utfordringene!
