- Som pårørende, er det samme for meg hvem som leverer helsetjenestene!

Årets Helsepolitisk barometer ble publisert i april, men NHO Geneo, Kantar og Pårørendealliansen arrangerer en ny fremleggelse med påfølgende debatt under årets Arendalsuke. På scenen er fokuset på offentlig-privat samarbeid og pårørende.

Helsepolitisk barometer blir presentert av avdelingsleder i Kantar, Eva Fosby Livgard. Hun oppsummerer funnene i undersøkelsen slik (se alle funnene i barometeret lenger nede):

- De fleste er godt fornøyde med helsevesenet, men ønsker seg mer samarbeid mellom offentlig og privat helsetjeneste, sier Livgard.

Etter presentasjonen er det duket for samtale mellom ulike aktører.

- Som pårørende er det samme for meg hvem som leverer helsetjenestene, så lenge mamma og pappa får den hjelpen de trenger og har rett på, sier Anita Aanonsen Jernquist.

Hun er pårørende til sin mor og far, i tillegg til sin egen sønn. I panelet sammen med henne finner vi også Anita Vatland, daglig leder i Pårørendealliansen, Gro Lillebø, 2. nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

- Da min mor var pleietrengende og fortsatt bodde hjemme, så var hjemmesykepleien innom 4 ganger om dagen. Likevel følte hun seg ikke trygg hjemme, og hun trengte mye hjelp. Det førte til at jeg som pårørende måtte steppe inn og gjøre det ekstra arbeidet, fortsetter Jernquist.

- Pårørende har ikke nødvendigvis kompetansen til å følge opp våre kjære. Derfor trenger vi bedre rammer rundt pårørende. For eksempel kunne teknologi hjulpet meg i vår situasjon, sier hun.

Leder for Pårørendealliansen kommenterer:

- Jeg har ikke lyst til å ta ulønnet fri for å gjøre en sykepleiers jobb. Vi må ha en verktøykasse for pårørende, sier Vatland.

Ja til mer offentlig-privat samarbeid

Jernquist er opptatt av at det ikke har noe å si hvem som leverer tjenestene. Nesten 3 av 4 personer i den norske befolkningen er enig med henne. Det er også resten av panelet.

- Regjeringen bruker 17 milliarder kroner i året på kjøp fra private. Det totale helsebudsjettet for spesialisthelsetjenesten er 216 milliarder kroner i året. Det er ingenting i forhold. Men det er knekkende likegyldig om vi bruker 1 milliard, 17 milliarder eller 100 milliarder – det viktigste er at folk får de helsetjenestene de har rett på når de trenger dem, argumenterer Karita Bekkemellem.

- Løsningen på utfordringene i helsevesenet har sjeldent vært monopol. Det er velferdsmiks-modellen, altså offentlig-privat samarbeid, som har vært med å bygge vårt velferdssamfunn. Det må vi også bygge videre på fremover, sier hun.

- Vi trenger en sterk offentlig helsetjeneste, men med faste avtaler med private for å ta i bruk den kapasiteten som finnes og få ned helsekøene, følger Gro Lillebø opp.

- Vi trenger også et samarbeid mellom offentlig og det private for å utvikle og innføre nye teknologiske løsninger som er arbeidsbesparende og personellbesparende, følger NSF-nestleder opp.

Dette er noen av de viktigste funnene i Helsepolitisk barometer 2024:

• 56% av befolkningen tviler på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører.
  
  
• 73% av befolkningen mener at dersom de får hjelp og behandling gjennom de offentlige finansierte helse- og omsorgstjenestene når de trenger det, spiller det ingen rolle om det er private/ideelle eller offentlige helseaktører som hjelper dem.
  
  
• Ved behov for hjemmehjelp, ønsker 70% av befolkningen å kunne velge hvem som kommer hjem til dem og når hjelpen skal komme.
  
  
• 6 av 10 er bekymret for å måtte betale selv for dyre legemidler dersom de skulle bli syke.
  
  
• 8 av 10 mener at den offentlige helsetjenesten må samarbeide mer med private aktører enn de gjør i dag for gi bedre helsehjelp til befolkningen.
  
  
• 1 av 4 i befolkningen mener vi må fornye det medisinske utstyret på sykehusene.

Les hele undersøkelsen her.