Martin Langaas, fagdirektør i NHO Geneo, Helse og Velferd.
NHO Geneo støtter regjeringens mål om å sikre flere aktører en enklere vei inn i Norsk Helsenett, men landsforeningen påpeker at prismodellen bør bygge på faktisk bruk og belastning.
Regjeringen har foreslått en ny prismodell for Norsk Helsenett, som etter deres intensjon skal sikre en mer rettferdig fordeling av kostnader for virksomheter tilknyttet helseøkosystemet. Modellen baseres på aktørenes omsetning og antall fysiske lokasjoner.
For mange helsebedrifter betyr forslaget en betydelig kostnadsøkning, på over 180 000 kroner årlig, samtidig er reduksjonen som foreslås for de minste aktørene marginale, noe som gjør at flere vil oppleve modellen som verken rettferdig eller økonomisk bærekraftig.
- Vi støtter regjeringens mål om å sikre flere aktører en enklere vei inn i Norsk Helsenett, men vi mener at prismodellen bør bygge på faktisk bruk og belastning – ikke omsetning og antall lokasjoner, sier Martin Langaas, fagdirektør i NHO Geneo, Helse og Velferd.
Den foreslåtte modellen mangler også klare definisjoner av hva som menes med «lokasjoner». For flere av NHO Geneos medlemmer er digitale konsultasjoner og deltidsarbeid fra hjemmekontor en viktig del av arbeidsformen. Hvis slike hjemmekontorer skulle defineres som egne lokasjoner, vil det bety en urimelig økning i kostnadene for mange aktører.
- En finansieringsmodell som tar hensyn til digitale løsninger og fleksible arbeidsformer vil derfor være nødvendig for å ivareta alle helsevirksomheter på en rettferdig måte, sier Langaas.
I dag betaler helsebedrifter for tjenester som de i praksis ikke har tilgang til, som for eksempel Helsenorge. Dette hindrer dem i å tilby pasientene en helhetlig digital oppfølging og medfører samtidig at mange private aktører betaler for løsninger de ikke kan bruke.
- Vi har et ansvar for å tilby helsetjenester som møter pasientenes behov, men det krever at helsebedriftene også får tilgang til relevante tjenester, sier Langaas.
- Hvis aktører pålegges økt kontingent for å finansiere tjenester de selv ikke kan bruke, kan vi risikere at flere forlater Helsenett til fordel for papirløsninger. Dette vil være et betydelig tilbakeskritt for digitaliseringen av helsesektoren, legger han til.
