Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Geneo.
En fersk Kantar-undersøkelse viser at stadig flere nordmenn ikke tror det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. På tre år har andelen økt med 12 prosentpoeng.
Torsdag 30. mars lanseres Norges største undersøkelse av nordmenns holdning i helsepolitiske spørsmål, Helsepolitisk barometer 2023 (gjennomført av Kantar). Undersøkelsen gjennomføres hvert år, og årets utgave er den åttende i rekken.
Her kan du se noen av resultatene: Helsepolitisk barometer 2023.pdf
Et av de mest sentrale funnene i årets undersøkelse er at det er en rekordstor andel av befolkningen som tviler på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. Hele 58 prosent er helt eller delvis uenig i at det offentlige vil klare seg alene. Dette er en økning på 12 prosentpoeng fra 2020.
- Jeg er sikker på at befolkningen har helt rett her. Det offentlige har aldri, og vil heller aldri i fremtiden, klare seg uten private aktører. Vårt velferdssamfunn er bygget på samarbeid mellom offentlig og privat sektor, også innen helse- og omsorgstjenester. Denne velferdsmiksen må vi sørge for å videreutvikle og forbedre for å unngå et todelt helsevesen, sier Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Geneo, landsforeningen for helsenæring velferd og oppvekst.
Videre viser Kantar-undersøkelsen at for 78 prosent av befolkningen er det greit at private helseaktører leverer offentlige finansierte helse- og omsorgstjenester. Ved behov for hjemmehjelp ønsker 75 prosent å kunne velge hvem som kommer og når hjelpen skal komme. 52 prosent er enige at det private selskaper må kunne tjene penger på å utføre velferdstjenester for det offentlige (opp to prosentpoeng fra 2022).
- Dette viser at folk har et pragmatisk forhold til private helseaktører. Hvem som leverer, offentlig eller privat, er ikke av stor betydning. Det er kvaliteten på tjenesten som er størst betydning, sier Furulund.
Han understreker at det er viktig å skille mellom helprivate helsetjenester man betaler for av egen lomme, og private helsetjenester man får gjennom det offentlige finansierte tilbudet etter henvisning fra fastlege.
- Dette siste utgjør hovedbildet av privat kapasitet, og er en del av vår felles offentlige helsetjeneste hvor alle har tilgang. Det er dette som er den norske modellen og den står godt. Men skal den norske modellen eksistere i årene som kommer, må man fortsette å ta i bruk kapasiteten og kompetansen private aktører besitter, som for eksempel å benytte kapasiteten til å kutte ventetider på behandlinger. Det er bra for pasienten og for samfunnet, sier Furulund.
