Statsbudsjettet: Dette er de viktigste sakene for helse og velferdsbransjen

Regjeringen har lagt frem sitt forslag til statsbudsjett for 2024. På helse og velferdsområdet er det mange gode tiltak, blant disse at de regionale helseforetakene (RHF) vil få i oppdrag at ventetidene i 2024 skal reduseres.

- Dette er bra, men det forplikter samtidig til konkret handling og at det finnes penger til dette, sier Torbjørn Furulund.

I statsbudsjettet foreslås det å øke de ordinære, frie driftsbevilgningene til RHF-ene med nesten 2,2 milliarder kroner. I forkant av budsjettet trakk NHO Geneo frem flere forventninger til tiltak for å kutte helsekøer:

• Tiltak for å kutte helsekøer gjennom økt samarbeid med private aktører, eksempelvis gjennom øremerking av midler i sykehusbudsjettene.
• At regjeringen sikrer at helseforetakene har rammer til å kompensere/prisjustere avtalene i tråd med reell pris og kostnadsvekst i avtalene med private avtalepartnere.
• Avsatte midler til forebyggende helse for å kutte helsekøer og sykefravær, for eksempel refusjonsordning for trening på grønn resept og legge til rette for videre samarbeid med private innen rehabilitering.
• Avsatte midler til å starte opp arbeid som leder til en rehabiliteringsreform.

- Det er positivt at regjeringen gir RHF-ene oppdrag om å redusere ventetidene og øker bevilgningene til RHF-ene. Det er likevel skuffende at samarbeid med private aktører ikke trekkes tydeligere frem i budsjettet, og vi forventer at RHF-ene nå vil inngå nye og fornye eksisterende avtaler med private leverandører for å kutte helsekøene, slår Furulund fast.

- Feilslått barnevernspolitikk

Regjeringen foreslår å styrke det statlige barnevernet med cirka 570 millioner kroner. I tillegg foreslås det å bevilge 70 millioner kroner til å styrke det statlige barnevernet og for å øke andelen institusjonsplasser fra de ideelle.

- Det er positivt at det statlige barnevernet økes med ca. 570 millioner, blant annet for å kompensere for økte priser og kostnader hos private aktører. Men 70 millioner avsatt til å øke andelen ideelle aktører på bekostning av kommersielle aktører er utelukkende en ideologisk bevilgning som ikke kommer barn og unge til gode, kritiserer Furulund.

Samtidig foreslår regjeringen å bevilge 59 millioner kroner til å videreføre arbeidet med å skaffe flere spesialiserte fosterhjem. Økningen i antallet spesialiserte fosterhjemsplasser skal skje ved kjøp av fosterhjem fra ideelle aktører og ved flere statlige spesialiserte fosterhjem.

- Her burde regjeringen også inkludert andre private aktører for å løse krisen man nå står i. Disse barna har ikke tid til å vente på at staten skal bygge opp egen kapasitet, når rundt 230 barn venter på fosterhjemsplass og private aktører har ledig kapasitet i dag, understreker Furulund.

Les mer om denne saken her.

Andre viktige saker for helse- og velferdssektoren i statsbudsjettet

I statsbudsjettet for 2024 har regjeringen også foreslått følgende:

• En styrking av heldøgns omsorgsplasser i kommunene med 3 milliarder kroner i investeringstilskuddsramme for 1500 nye plasser.
• Flere særskilte tilskudd til Helse Nord på til sammen 85 millioner kroner. Midlene skal bidra til samhandling, omstilling og bedre tjenester for innbyggerne.

Vår kommentar: Det er særskilte behov i nord, og her håper vi regjeringen og helseforetakene også bruker kapasiteten private avtalepartnere til Helse Nord godt, slik at pasientene får rask og god hjelp.

• Det foreslås å bruke 33,3 millioner kroner til stillinger for leger i den første delen av legespesialiseringen (LIS1-stillinger). Det gir 66 nye stillinger, og totalt vil det lyses ut 1185 stillinger i 2024.

Vår kommentar: Dette er bra, og vil bidra til å løse utfordringene i fastlegekrisen.

• Det foreslås en bevilgning på 150 millioner kroner til flere tiltak i helsenæringen, med utgangspunkt i det fremlagte "Veikart for helsenæringen".

Vår kommentar: Det er bra at regjeringen satser på helsenæringen, men vi savner både fokus og tiltak for hele helsenæringen som også inkludere tjenestesektoren og som står i nært samspill med teknologi og industriprodusentene i en hel verdikjede.

• Øke bevilgningen til omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år med 338,5 millioner kroner. Dette skal dekke den forventede økningen i antall enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og økt omsorgsbehov for denne grupper.

Vår kommentar: Mange av disse barna har mer komplekse og sammensatte behov enn før. Derfor er det bra at regjeringen øker denne bevilgningen, blant annet fordi disse midlene også skal dekke økte kostnader per enhet.

• Styrke satsningen på psykisk helse og rus med 360 millioner kroner. 250 millioner skal bidra til gode psykisk helse og livskvalitet, mens 110 millioner går til sykehusene.
• Det er foreslått 82,4 millioner kroner til 500 nye varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA) neste år. Plassene er en del av regjeringens fireårige opptrappingsplan på om lag 2000 plasser frem mot 2027.
• 205 millioner kroner til ungdomsgarantien i NAV. Pengene skal brukes på oppfølgign av unge som har falt utenfor, slik at de kan komme inn i arbeidslivet. Fra 2022 er det en samlet økning i tilskuddet til NAV på 380 millioner for å innfri ungdomsgarantien.
• Det er ikke avsatt midler til å utrede en ny innretning av ordningen Grønn Resept. Her skal man komme tilbake til Stortinget med en sak om dette senere.