Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
I statsbudsjettet for 2024 kutter regjeringen og SV refusjonsordningen for kiropraktorer med 100 millioner kroner. I kjølvannet av dette, ligger det en dypere debatt om prioriteringene i norsk helsepolitikk.
Av: Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo (landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst)
Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt (AP) har uttalt til Dagsavisen at kuttet på 100 millioner kroner vil styrke fastlegeordningen, sykehusene og kommunenes lavterskeltjenester for psykisk helse. Men dette bringer frem et kritisk spørsmål: Har vi en tendens til å prioritere reparasjon fremfor forebygging i vårt helsevesen?
Om lag 1,4 millioner nordmenn lider av muskel- og skjelettplager, og dette koster samfunnet 255 milliarder kroner i året. Disse lidelsene er særlig vanlige i lavtlønte og kvinnedominerte yrker som helse- og omsorgsarbeidere, og førskolelærere. Med en prisøkning på kiropraktortjenester mellom 40 og 70 kroner per time, risikerer vi at pasienter, spesielt de med svekket privatøkonomi, velger bort nødvendig behandling. Dette kan igjen lede til økt sykefravær og større samfunnskostnader.
Kiropraktorbehandling har lenge vært en integrert del av det norske helsevesenet. Med dette kuttet blir det dyrere for pasienter å motta behandling for muskel- og skjelettplager. Anne Marie Selboskar Selven, styreleder i Norsk Kiropraktorforening, har kalt kuttet i refusjonsordningen for "usosialt", og uttrykker bekymring for at det vil ramme sårbare pasientgrupper hardest og øke belastningen på resten av helsevesenet.
Ved å redusere tilgjengeligheten til kiropraktorbehandling, risikerer man å forsterke en todeling av helsevesenet og en dårligere folkehelse. Kiropraktorer spiller en viktig rolle i å behandle muskel- og skjelettlidelser, som er den største enkeltårsaken til sykefravær i Norge. Kuttet vil sannsynligvis føre til økt press på fastlegeordningen og kommunal fysioterapitjeneste som begge er allerede presset. NHO Geneo har i sine budsjettinnspill til Stortinget advart mot å kutte i refusjonsordningen blant annet av disse grunner.
Det fremstår som paradoksalt regjeringen anerkjenner behovet for økt beredskap og tverrfaglig samarbeid, men samtidig nedprioriterer forebyggende helsearbeid. Forebygging gjennom behandlinger som kiropraktikk er ikke bare kostnadseffektivt, men det bidrar også til å opprettholde høy livskvalitet og forebygger langtidsfravær.
Vi kan ikke marginalisere kiropraktorenes helsepolitiske rolle. Løsningen er ikke å kutte i det forebyggende arbeidet. Vi trenger en helhetlig tilnærming som balanserer både forebygging og reparasjon i helsepolitikken.
Ved å styrke samarbeidet mellom offentlige og private aktører, kan vi sikre en helseberedskap som er robust, fleksibel og fremtidsrettet. Ideologi bør ikke veie tyngre enn folks helse og velvære. Det er på tide at vi lærer av pandemien og anerkjenner den kritiske rollen som både offentlige og private helseaktører spiller i å opprettholde en sunn og funksjonell befolkning.
