«Pasientene må settes først»

Av Daniel Sørli, lege og daglig leder av Dr. Dropin, og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo (landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst). 

Innlegget sto først på trykk hos Stavanger Aftenblad.

Fastlegeordningen skal være bærebjelken i den norske helsetjenesten. Det er også NHO Geneo og våre medlemsbedrifter enige om. Men ordningen fungerer ikke, og den trenger mer ressurser enn det regjeringen er villig til å prioritere. Da er det viktig og riktig at aktører som Dr. Dropin får slippe til for å avlaste kommunene, som for eksempel i Klepp kommune.

Over 230.000 nordmenn står uten en fastlege. Krisen i fastlegeordningen er en varslet krise, men nasjonalt blir det ikke tatt så store grep som trengs for å få ordningen til å fungere. Mange kommuner klarer ikke oppfylle det lovpålagte kravet om ventetid og tilgjengelighet. Hva skal man som ansvarlig kommunepolitiker da gjøre?

Klepp kommune, som kjenner på utfordringer med å rekruttere fastleger, har inngått en avtale med Dr. Dropin. Dette er en avtale som ikke erstatter, men avlaster fastlegene som allerede jobber i kommunen. Det betyr at pasientene, som ellers ville måttet vente kanskje ukevis for å få en legetime, kan oppsøke Dr. Dropin uten å måtte betale noe ekstra for det. Det er et eksempel på å legge politisk ideologi til side og sette pasienter og innbyggere først. 

Hver dag stiller Dr. Dropin seg selv to spørsmål. Det ene er "Hva trenger pasientene?". Svaret er lett tilgjengelig og riktig helsehjelp innen kort tid når behovet oppstår. Det andre spørsmålet er «Hva trenger legene?». Svaret er en arbeidsdag som er viet til pasientene og ikke administrasjon, og at jobben er så fleksibel at den lar seg kombinere med familie og fritid.

I et innlegg 5. januar skriver Eirik Haarr, fastlegevikar ved Byhaugen Legesenter, at avtalen mellom Dr. Dropin og Klepp kommune er problematisk. Dette begrunner Haarr med at Dr. Dropin ikke må forholde seg til plikter og oppgaver som er forskriftsfestet, slik som fastleger. Det er feil. Selskapet underlagt samme krav som andre legekontorer som er en del av fastlegeordningen. Det å levere helsetjenester i Norge er heldigvis strengt regulert, uavhengig av eierform. Det er det offentlige, i dette tilfellet Klepp kommune, som er bestiller av tjenesten og dermed bestemmer hva tjenesten skal inneholde, hvilket oppdrag som skal gis og til hvilken kvalitet og pris.

Haarr skriver videre at Dr. Dropins overskudd er pasientenes og kommunens tap. Dersom Dr. Dropin får overskudd er dette midler «som går rett i lomma på eierne». Dropin ble etablert i 2017 og gikk med underskudd på driften hvert år frem til 2021. Da gikk selskapet i pluss for første gang. Overskuddet som ble generert da gikk til å betale selskapsskatt og resten er reinvestert i teknologiutvikling og flere arbeidsplasser. De som tar risiko og satser kapital for å skape noe folk vil ha belønnes i vårt samfunn, men foreløpig er det altså ikke tatt en krone i utbytte fra Dr.Dropin.

Haarr mener at det er dårlig samfunnsøkonomi at Dr. Dropin går med overskudd. Men hva er samfunnskostnadene knyttet til ventetid ved sykdom, sykefravær og uføre? Hva med pasienten som ikke hadde fastlege i Klepp kommune, men oppsøkte Dr.Dropin og fikk avdekket en livstruende infeksjon i kroppen etter å ha blitt avvist på den offentlige legevakten to ganger? Hvilken samfunnsmessig konsekvens vil det ha dersom pasienter ikke får legetimer de trenger? Det er de spørsmålene som bør stilles i denne debatten.

I 2022 vil Dr. Dropin igjen gå med underskudd, men har hentet ytterligere kapital fra profesjonelle eiermiljøer for å satse tungt på å utvikle de mest moderne og effektive helsetjenestene drevet av den nyeste teknologien og forskningen innen helse. Med etablering i Sverige, Storbritannia og Sveits er Dr. Dropin godt i gang med å gjøre selskapet til en norsk eksportbedrift.

I fremtiden vil det være flere som trenger helsehjelp og færre til å utføre den. Vi ønsker oss et tettere samarbeid mellom det offentlige og private, som går på innovasjon, teknologiutvikling og beredskap. Mer nysgjerrighet, mindre ideologi. Vi oppfordrer flere til å tenke over hvordan kommersielle aktører kan bistå det offentlige og kommunene. Aktører som Dr.Dropin vil gjerne bidra med akutt nødhjelp, men står også klar til å inngå mer langsiktige samarbeid.