Fra venstre: Torbjørn Furulund (NHO Geneo), Kristine Sandvik (IF/Vertikal Helse), Ketil Widerberg (Oslo Cancer Cluster), Anita Tunold (Aleris). Foto: Lena Verås Eriksen (NHO Geneo)
Aldri før har befolkningen vært mer positive til et samarbeid mellom det offentlige og privat aktører i helsevesenet. Det viser Kantars Helsepolitiske barometer 2023.
Undersøkelsen har blitt uavhengig gjennomført av Kantar siden 2016, og kartlegger befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
Torsdag 30. mars var det duket for fremleggelse av resultatene. Til stede var en lang rekke helsepolitisk interesserte organisasjoner, bedrifter og politiske partier. Fra NHO Geneo deltok Torbjørn Furulund, bransjedirektør for Helse og Velferd, i en panelsamtale om våre helsepolitiske utfordringer sammen med Anita Tunold (adm.dir. i Aleris, NHO Geneo-medlem), Kristine Sandvik (adm.dir. i Vertikal Helse) og Ketil Widerberg (daglig leder i Oslo Cancer Cluster).
Under panelet fremhevet Furulund at et av de mest sentrale funnene i årets undersøkelse er at det er rekordstor andel av befolkningen som tviler på at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. Hele 58 prosent er helt eller delvis uenig i at det offentlige vil klare seg alene. Dette er en økning på 12 prosentpoeng fra 2020.
- Man ser at det er ulikt utslag blant respondentene ut fra hvilket parti man har tilhørighet hos. Likevel er det oppsiktsvekkende at for eksempel hele 60 prosent av Rødt-velgerne mener at det offentlige ikke vil klare seg uten private aktører. De ligger på en fjerdeplass etter Høyre, Frp og Venstre i dette spørsmålet, kommenterte Furulund.
Ønske om mer offentlig-privat samarbeid
Blant funnene i Helsepolitisk barometer 2023 kommer det frem at 54% tror at kapasiteten i det offentlige helsevesenet vil være dårligere om fem år. Det er også en økende enighet, på tvers av partipolitisk tilhørighet, om at regjeringen ikke gjør nok for å møte utfordringen med flere eldre og økende sykdomsbyrde - fra 51% i 2018 til 71% i 2023.
Hele 82% av de spurte i undersøkelsen mener at den offentlige helsetjenesten må samarbeide mer med private aktører enn de gjør i dag for å gi bedre helsehjelp til befolkningen.
- Dette må politikerne ta til seg, konstaterte Furulund.
- Det er viktig å påpeke at det offentlige har aldri, og vil heller aldri i fremtiden, klare seg uten private aktører. Vårt velferdssamfunn er bygget på samarbeid mellom offentlig og privat sektor, også innen helse- og omsorgstjenester. Denne velferdsmiksen må vi sørge for å videreutvikle og forbedre for å unngå et todelt helsevesen.
Spiller ingen rolle hvem som gir helsehjelpen
Et annet interessant funn er at 78% av befolkningen er helt eller delvis enig i påstanden: "Hvis jeg får hjelp og behandling gjennom de offentlige finansierte helse- og omsorgstjenestene når jeg trenger det, spiller det ingen rolle om det er private/ideelle eller offentlige helseaktører som hjelper meg."
Videre ser 63% det som positivt at private sykehus bistår det offentlige helsevesenet med å dekke samfunnets behov for behandlingskapasitet.
- Det vi ser i undersøkelsen er at folk er først og fremst opptatt av å få hjelp når de trenger det. Hvem som gir hjelpen, betyr ikke så mye. Vi mener det er på tide å sette pasientene først. Private aktører gjør det allerede, men kan i enda større grad i fremtiden, avlaste det offentlige helsevesenet. Vi ser for eksempel at det er lange køer på enkelte behandlinger i det offentlige. Det beste for pasientene er at man kutter ventelistene ved å i større grad benytte privat kapasitet, sa Furulund.
- Dersom man nedskalerer private som leverer til det offentlige, vil andelen helprivate øke. Er det mer positivt?, spør han retorisk.
- Jeg mener nei. Det fører til en todeling av helsevesenet. Vi trenger en velferdsmiks, styrt av det offentlige, slik at flest mulig kan få best og raskest mulig behandling, fastslo Furulund.
Han ble fulgt opp av Anita Tunold i Aleris:
- Skal vi følge logikken til regjeringens egne utvalg, bør vi bruke private aktører som Aleris mer. Det vil også være den beste medisinen mot en todelt helsetjeneste. I stedet for å fokusere på hvordan private kan begrenses, må vi ta i bruk alle gode krefter og gjøre det folk vil: sikre mer og raskere behandling av pasientene.
Mer fokus på forebygging?
Som i tidligere undersøkelser mener befolkningen at oppgavene i helsetjenesten er en vår tids største utfordringer. Samtidig er helse og omsorg klart det området flest mener at regjeringen bør prioritere i statsbudsjettet (36%).
- Slik det er i dag, går 97 av 100 helsekroner til behandling. Kun 3 kroner går til forebygging. Her må vi gjøre mer for å forebygge, enten det er for kreftsykdom, psykisk helse eller trening, påpekte Kristine Sandvik i Vertikal Helse.
- Vi trenger ikke bare å tenke medisiner, vi kan også forebygge eller behandle på en annen måte. Sykdomsbyrden i samfunnet øker, og det vil være behov for flere innsatsfaktorer for å gjøre trening til en del av blant annet behandlingsforløpet. I dag er det slik at personer som får anbefalt trening som behandling, må dekke disse utgiftene selv. Det er for mange mye penger. Derfor er det gledelig å se at hele 78 prosent stiller seg positive til trening og livsstilsendring på grønn resept, sa Furulund.
Se opptak av Kantars presentasjon av årets Helsepolitiske barometer 2023 og last ned resultatene her.
Se de viktigste resultatene for NHO Geneo her.
