Torsdag 19. oktober deltok NHO Geneo ved næringspolitisk direktør, Grete Karin Berg, og fagsjef for barnehager, Tone Mila, i statsbudsjettshøringen i utdannings- og forskningskomiteen. Landsforeningen legger vekt på at det er positivt at regjeringens strategi for barnehagene frem mot 2030 har høye ambisjoner, at de vil styrke kvaliteten, holde kostnadene nede for foreldrene, sikre økt kompetanse og rekruttering av barnehagelærere.
Vil bidra
- Private barnehager vil gjerne samarbeide med statlige og kommunale myndigheter om å videreutvikle og styrke barnehagesektoren. Bedriftene ønsker å være en konstruktiv medspiller i å utvikle et best mulig barnehagetilbud, sier Grete Karin Berg, næringspolitisk direktør i NHO Geneo.
- De seneste årene har vi sammen klart å etablere en forståelse for at barnehagene er en del av utdanningsløpet i Norge. Vi mener dette bør utvikles videre, og at barnehagenes betydning for livsløpet anerkjennes og styrkes ytterligere. Dette bør også være et viktig element i et eventuelt nytt barnehageforlik 2.0, legger hun til.
Økende uro
I en situasjon hvor kapasiteten nå er bygd ut, er det fornuftig at fokus dreies mer mot kvalitetsutvikling i barnehagesektoren, og at det gjøres en vurdering av om dagens regulering av sektoren er den mest hensiktsmessige for fremtiden, mener NHO Geneo.
- Like fullt understreker vi at den fremtidige reguleringen av barnehagesektoren må innrettes slik at den ikke reverserer det gode offentlig-private samspillet som gjorde barnehageforliket til en suksess, sier Tone Mila, fagsjef for barnehager i NHO Geneo.
De fremhever at det er en sterk og økende uro blant NHO Genes medlemmer for hva som måtte komme fra regjeringen i tiden som kommer.
Signaler i statsbudsjettet bidrar til svekket forutsigbarhet for private barnehager
- Tidsavgrenset tilskudd vil skape ytterligere økt usikkerhet om fremtidens økonomiske rammebetingelser for private barnehager.
- Kommunenes økte muligheter for kontroll og styring av dimensjonering og opptak av barnehageplasser, kan bety at foreldrenes valgfrihet til å søke foretrukne barnehager svekkes. Private barnehager får kun tilskudd for det antall barn som går i den aktuelle barnehagen, og får ikke tilskudd for ubenyttede plasser. Dagens modell bygger på et av de grunnleggende prinsippene om foreldrenes valgfrihet fra barnehageforliket fra 2003, og sikrer at det er den mest attraktive barnehagen med det beste pedagogiske tilbudet som vil bestå, noe som er til barnas beste. Private barnehager som foreldre ikke ser på som attraktive må legge ned dersom det ikke det er nok barn, på samme måte som kommunale. Ulike kommuners politikk for dimensjonering og kapasitetsutnyttelse vil derfor påvirke private barnehagers forutsigbarhet, risiko og vurderinger av forsvarligheten av videre drift. Foreldre risikere at tilbud i nærområdet blir lagt ned, og at de må takke ja til en barnehageplass som krever mer reisetid i forbindelse med levering og henting av barn. Mange kommuner i landet har utfordringer med fraflytting, hvor barnehageplass med valgfrihet for foreldrene er en viktig i strategi for attraktivitet og tilflytting.
- Likebehandlingsprinsippet kan svekkes gjennom at kommunene skal få større anledning til å prioritere små privateide og ideelle barnehager, og til å bestemme finansieringen og krav til alle barnehager. NHO Geneo mener at private aktører, som er organisert som AS eller kjede, må likebehandles med andre aktører i sektoren. Det må ikke oppfattes som en hemsko å være et AS eller en del av en kjede. Sektoren består i dag av eiere med langsiktig perspektiv på sin virksomhet, som har tatt på seg et stort ansvar ved å arbeide med kontinuerlig kvalitetsutvikling som kan bidra til å drive kvaliteten i hele sektoren fremover. Dette er en styrke for sektoren. Skal dette fortsette, må rammevilkårene være gode og forutsigbare for alle aktører. Vi mener reglene som innføres bør være like for alle barnehager, uavhengig av størrelse og eierskap.
Her kan du lese hele høringsinnspillet fra NHO Geneo.