Hva gjorde en slik bred enighet som barnehageforliket varm på tvers av alle partier mulig i 2003? under NHO Geneos arrangement "Fremtidens barnehagesektor: Trenger vi barnehageforliket 2.0?" var dette tema. Sammen med Øystein Djupedal (SV), tidligere kunnskapsminister, mimret Karita Bekkemellem, tidligere Barne- og familieminister og nåværende administrerende direktør i NHO Geneo, om tiden de klarte å få til norsk politikks mest vellykkede reform.
– Dette er så kjekt, det er en så fantastisk sak. Det her handler om å eie historien, sier Bekkemellem.
– Forliket satt langt inne. Daværende regjering gjorde alt de kunne for å utvanne dette, sier Djupedal.
Det var samarbeid og enighet på tvers av alle partier som gjorde at barnehageforliket gikk gjennom i 2003. Er det noe fra arbeidet med barnehageforliket i 2003, som kan være verdt å ta med seg for dagens politikere når de skal gå løs på utfordringene innenfor andre sektorer i årene som kommer?
– Nå er det veldig harde fronter mellom offentlig og privat. Hvis man ikke snakker sammen, blir det i hvert fall galt. Tonje Brenna burde sette ned et bredt og sammensatt utvalg, sier Djupedal.
– Sammen er vi sterkere. Vi må forsikre forutsetningene for samarbeid, sier Marit Lambrechts, administrerende direktør i Espira.
Kunnskapsminister, Tonje Brenna, er enig i at vi bør snakke og samarbeide mer sammen.
– Vi trenger et samarbeid mellom alle nivåer. Private, kommunale, offentlige og ideelle. Uansett så er det bra at vi diskuterer barnehagen og får opp temperaturen. Da gir vi saken oppmerksomhet, sier Brenna.