Et av de største politiske suksessene de siste 20 årene, nemlig barnehageforliket, står for fall. Regjeringen har denne lagt frem forslag til endring i barnehageloven. Endringene kan medføre en av de største reverseringene vi har sett i norsk politikk, og det er barna og foreldrene som vil kjenne det mest.
Svar til Dagsavisens leder 1.11.23 av Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Takket være barnehageforliket har vi fått tilnærmet full barnehagedekning i Norge. Det er blitt bygget ut og skapt en helt ny sektor, som er første skrittet for barna våre inn i utdanningsløpet. Det er blitt en sektor med høy kvalitet, kompetente ansatte og et mangfold av ulike barnehager. Dette vil nå endres.
Regjeringen har lagt frem forslag til endring i barnehageloven, noe som er et skritt mot realiseringen av regjeringens barnehagestrategi. Endringene vil medføre mindre valgfrihet for foreldre, man vil få færre barnehager å velge mellom, likebehandlingsprinsippet, som er lovfestet, forvitrer, det skaper stor usikkerhet blant ansatte og barnas beste blir forbigått.
Et grep regjeringen vil gjøre er å overføre mer byråkrati til kommunene. Dagsavisen skriver på lederplass at når kommunene opplever befolkningsnedgang, er det de kommunale barnehagene som blir lagt ned. Den private er beskyttet av reglene, hevdes det. Dette utsagnet er totalt kunnskapsløst og feil.
Private barnehager får kun tilskudd for det antall barn som går i den aktuelle barnehagen, og får ikke tilskudd for ubenyttede plasser. Private barnehager må legge ned dersom det ikke det er nok barn, på samme måte som kommunale. I regjeringens endringsforslag blir på mange måter valgfriheten foreldre har hatt, flyttet over til kommunene, hvor private barnehager og foreldrene blir prisgitt det til enhver tid sittende kommunestyret. Dette kan medføre at tilbud i nærområdet blir lagt ned.
Regjeringen forslår i tillegg at kommunene skal kunne styre innholdet i de enkelte barnehagene ved et utvidet tilsynsmandat og mulighet til å holde igjen tilskudd i barnehager som ikke følger den enkelte kommunes satsninger. Vi frykter dette kan gå ut over den enkelte barnehage sin egenart og pedagogene sitt mandat til å utføre den gode jobben sin. Dette vil igjen gå ut over kvaliteten på tilbudet, og blir ikke til det beste for barna våre.
Vi må ha tillit til at den enkelte barnehageeier, foreldre og de ansatte. Det er de som kjenner barna best, ikke kommunestyret
