Tone Mila, fagsjef for barnehager i NHO Geneo.
Endringene i barnehageloven kan få store konsekvenser for foreldres valgfrihet og det lovfestede likebehandlingsprinsippet. Her er en oversikt over de viktigste punktene i endringsforslaget som omhandler 1. foreldre, 2. administrasjon, 3. styring av innholdet i barnehagen og kvalitetsutvikling, 4. finansiering, 5. godkjenning av driften.
Hva forslaget inneholder
7.3.1 Gi kommunen hjemmel til å redusere antall barnehageplasser. Departementet foreslår å lovfeste en hjemmel som gir kommunen adgang til å redusere antall barnehageplasser en barnehage er godkjent for når det er nødvendig for å hindre overkapasitet i hele eller deler av kommunen.
Konsekvensene: Dette mener NHO Geneo
Private barnehager får kun tilskudd for antall barn som går i den aktuelle barnehagen, og får ikke tilskudd for ubenyttede plasser. Private barnehager, som ikke anses som attraktive av foreldre, må legge ned dersom det ikke det er nok barn, på samme måte som kommunale barnehager. Ulike kommuners politikk for dimensjonering og kapasitetsutnyttelse vil derfor påvirke private barnehagers forutsigbarhet, risiko og vurderinger av forsvarligheten av videre drift. Foreldre risikerer at tilbud i nærområdet blir lagt ned, og at de må takke ja til en barnehageplass som krever mer reisetid i forbindelse med levering og henting av barn.
Kommunenes økte muligheter for styring av dimensjonering og opptak av barnehageplasser, betyr at foreldrenes valgfrihet til å søke foretrukne barnehager svekkes. Nå vil regjeringen flytte denne makten fra foreldrene og over til kommunene, hvor private barnehager og foreldrene blir avhengig av politikken til det enhver tid sittende kommunestyret.
Dette vil også svekke kvaliteten på tilbudet, da kommunen potensielt vil holde liv i kommunale barnehager foreldre ikke søker seg til, og legge ned private barnehager med ventelister.
Vi tror at foreldrene er de som vet hva som er best for sitt barn og deres behov, ikke politikerne.
Hva forslaget inneholder
12.3.2 Når kommunen får mer ansvar for styringen av sektoren, kreves det også at den kjenner alle barnehagene. Fjerne de nasjonale reglene for finansiering av private barnehager og erstatte det med kommunale forskrifter. Dette inkluderer lokale regler for beregning av pensjonstilskudd og eiendomstilskudd (tidligere kapitaltilskudd).
Konsekvensene: Dette mener NHO Geneo
Forslaget skal gjøre det enklere for kommunene. NHO Geneo mener det motsatte vil skje. Kommunene skal lage lokale forskrifter på finansiering, opptak og dimensjoneringer, godkjenninger og satsninger for barnehagene. Forslaget sier videre at de private barnehagene skal bli hørt under utforming av disse lokale forskriftene. Hvis kommunen skal kunne følge opp forslaget slik det står nå, vil dette kreve betydelig høyere tilstedeværelse fra kommunen sin side rundt private barnehager en det som er i dag. Vi forespeiler også mange omkamper om områder i utforming av de ulike forskriftene.
Vi frykter det vil bli mer byråkrati og administrasjon, både for kommunene og lederne i de private barnehagene. Kommunesektoren er allerede under hardt press. Dette vil gjøre situasjonen enda mer krevende.
Hva forslaget inneholder
10.5 Forskrift om maksimalpris for foreldrebetaling og kostpenger.10.3.2 Departementets forslag. Departementet foreslår å lovfeste at kommunen kan gi forskrift om krav til åpningstider for barnehagene i kommunen.10.5.1 En hjemmel for kommunen til å avgjøre hva som skal være et felles maksimalt nivå for foreldrebetaling og kostpenger, vil gi kommunen mulighet til å sette et tak på hva foreldrene samlet sett må betale for barnehagetilbudet…
Konsekvensene: Dette mener NHO Geneo
Forslaget om at kommunen kan bestemme et tak på kostpenger, kan gjøre at flere barnehager må kutte ned på et svært godt kosttilbud. At lokalpolitikere skal kunne styre om foreldre skal kunne bruke penger på fullkost eller på å smøre matpakke, virker svært inngripende overfor foreldre og barnehagene. Dette vil med regjeringens intensjon gi et likere mattilbud, men helt klart også et dårligere mattilbud totalt sett, og negativt for mange som i dag har et godt fullkosttilbud.
I forslaget pkt. 12.3.2 står det at de private barnehagene må derfor også gis rom til å komme med initiativ til satsinger. Ikke noe om skal, bør eller at det skal lovfestes. Dette er urovekkende.
Regjeringen forslår at kommunene skal kunne styre innholdet i de enkelte barnehagene ved et utvidet tilsynsmandat og mulighet til å holde igjen tilskudd i barnehager som ikke følger den enkelte kommunes satsninger. NHO Geneo mener dette kan gå ut over den enkelte barnehage sin egenart, og pedagogene sitt mandat til å utføre den gode jobben sin. Dette vil igjen gå ut over kvaliteten på tilbudet, og blir ikke til det beste for barna våre. Vi må ha tillit til at den enkelte barnehageeier og personalet i de enkelte barnehagene har profesjonen på plass til å vite hva de trenger for sin barnehage.
Hva forslaget inneholder
12.3.3 Lokal forskrift om beregning av tilskudd. Kommunen skal sende forslag til lokale forskrifter på høring. Dette vil gi eiere av private barnehager mulighet til å komme med innspill til forslagene som kommunen kan hensynta i den endelige utformingen av forskriften. Den nærmere framgangsmåten for utarbeidelse av lokale forskrifter må følge de bestemmelsene som går fram av forvaltningsloven §§ 37 til 40, som blant annet gir særlig berørte parter rett til å uttale seg før forskriften blir vedtatt. Dette bidrar til å sikre at forskriftene hensyntar lokale forhold på en god måte.
Konsekvensene: Dette mener NHO Geneo
Det vil bli ulik finansiering av barnehager rundt om i kommunene. Dette påvirkes av kommuneøkonomien, den politiske posisjonen i de ulike kommunene, deres politiske standpunkt, kommende behov med flere eldre, vilje og evne til å ville satse på barnehager, og kunnskap om barnehagedrift. Hardt pressede kommuner skal få enda flere oppgaver knyttet til dimensjonering, tilsyn og oppfølging av barnehager. NHO Geneo frykter at det vil bli flyttet penger fra barnehagesektoren til andre steder kommunen ser et behov. Dette vil ikke bli et likeverdig tilbud, slik regjeringen ønsker i sitt forslag til ny finansieringsordning. Private barnehager vil miste forutsigbarheten, og langsiktigheten. Private barnehageeiere tar høy risiko for drift av barnehager slik finansieringsordningen er i dag. Med det nye forslaget vil denne risikoen bli uforsvarlig høy. Dette vil medføre at mange barnehager vil gå med underskudd, som igjen kan føre til nedleggelser av barnehager, tap av arbeidsplasser, tap av valgfrihet for foreldrene og svekket barnehagetilbud til barna.
5. Godkjenning av driften
Hva forslaget inneholder
Nytt i forslaget fra regjeringen er at barnehager skal kunne søke om etableringsgodkjenning. Dette beskrives i 5.3.1 Forslaget skal gi kommunen større mulighet til å bestemme om, hvor og hvilke typer barnehager som trengs i kommunen, 5.3.2 Departementet foreslår å lovfeste hvilke hensyn kommunen kan legge vekt på når den behandler søknader om etableringsgodkjenning. 6.3.3 Kommunene skal også få større muligheter til å prioritere ideelle barnehager.7.3.1 Det foreslås også å lovfeste at et vedtak om reduksjon av antall plasser skal varsles minimum to år før ikrafttredelse, og at slike vedtak ikke kan endres oftere enn hvert tiende år.
Konsekvensene: Dette mener NHO Geneo
Dersom kommunene skal kunne ved lov la ideelle få godkjenning for drift foran andre aktører, så vil dette være en forskjellsbehandling mellom barnehager. Andre private barnehager en ideelle er en stor bidragsyter for mangfold og kvalitetsutvikling i sektoren.
Kommunene skal gis mulighet til å redusere antall barn i barnehagene hvert tiende år.
Dette er ikke forutsigbar og langsiktig driftsforutsetninger for eiere, lite attraktiv arbeidsplass for ansatte og for foreldre å søke barnehageplass i. Barnehagene vil få utfordringer med lån fra banker til nødvendige utbedringer av bygg og utelekeplasser.
