Arendalsuka 2023 oppsummert

Årets Arendalsuka var den største noensinne. NHO Geneo holdt selv seks arrangementer og fikk kaste lys over viktige utfordringer innen helse, velferd og omsorg. Fra digitale arbeidsmiljøer til barnevern, fra eldgammelt sykehusutstyr til arbeidsdeltakelse fra sårbare grupper. Vi brakte sammen pårørende, eksperter, politikere og ledere for å utforske hvordan vi skal håndtere utfordringene vi møter i dag og kommer til å møte i morgen.

Fikk du det ikke med deg? Her kommer en oppsummering av NHO Geneos Arendalsuka 2023.

Fremtidens digitale arbeidsmarked: Hvordan kommer AI til å påvirke arbeidshverdagen?

Helsesektoren blir trukket frem som det området med mest potensial når det kommer til integrering av AI (kunstig intelligens) i arbeidshverdagen. Gode arbeidsplasser-kampanjen 2023-2025 skal skape bevissthet rundt hvordan ny digital teknologi påvirker arbeid og arbeidsplasser, og hvilke utfordringer og muligheter dette innebærer for arbeidsmiljøet. Ved integrering av AI i arbeidslivet følger det en rekke spørsmål. Vi diskuterte hvordan det skal risiko vurderes, og hva slags organisasjonsledelse må til.

- Vi må finne ut av hva vi kan regulere, hvordan vi skal regulere og hva vi ikke skal regulere. Sa Trine Lise Sundnes (Ap).

- Det handler om å skape tillit og trygghet i arbeidslivet knyttet til dette. Også må vi finne trygghet i endring, sier Anne Louise Aartun Bye, avdelingsdirektør i NHO.

Panelet var enige om at man må finne ut av hvordan man skal gå fra en innovasjonsdreven utvikling til en kunnskapsdreven teknologiutvikling. Vi ble enige om at vi må sikre faglig integritet og trygghet i jobben og finne ut hvordan myndighetene skal jobbe med lovverk.

— Vi forstår egentlig ikke nok om teknologien, den er allerede innlemmet i arbeidshverdagen. Vi ser ikke teknologien, den har blitt usynlig for oss, sier Heidi Norby Lunde (H).

Les saken om arrangementet her.

Har vi glemt barna i den ideologiske kampen om barnevernet: – Ungdom trenger den akutte hjelpen, de må få den hjelpen de trenger når de trenger det.

Det er få velferdsområder som får like som oppmerksomhet som barnevernet, og uenighetene om eierskap og organisasjonsform skaper dyre politiske skillelinjer. Onsdag under Arendalsuka diskuterte vi dette og undersøkte konsekvensene av politiske uenigheter for de mest sårbare barna. 

Vi fikk møte moren til et barn i barnevernet. Hun fortalte sin historie og hvordan det kan være å ha et barn i barnevernet.

- Norge er forpliktet til å ta vare på barna i barnevernet. Min rolle er å sette ansikt på hvordan det kan se ut, sa pårørende mor.

Les saken om arrangementet her.

Sammen om en fremtidsrettet plan for helse-Norge: Dialogen mellom det offentlige og private er helt avgjørende.

I år legger regjeringen frem stortingsmeldingen om fremtidens helseberedskap. Under arrangementet satt vi helseberedskap på agendaen. Hva lærte vi egentlig av pandemien, og hva fortalte den oss om Norges helseberedskap? Og hvorfor forsøker regjeringen å stenge ute de private aktørene i beredskapsplanene?

- Jeg syns det er underlig at myndighetene prøver å begrense oss mest mulig, hvis ikke vi får lov til å forberede oss til krisene kan vi heller ikke være der når de inntreffer, sier Anita Tunold, administrerende direktør i Aleris.

Norge klarte seg heldigvis godt gjennom pandemien. Karita Bekkemellem, administerende direktør i NHO Geneo, mener at en god grunn til dette var samarbeidet mellom offentlige, private og ideelle aktører.

- Når det kommer til kriser, er dialogen mellom det offentlige og private helt avgjørende. Har vi den har vi noe som er skalerbart. Da bygger du industri samtidig som du har beredskap, sier Ole Dahlberg, administrerende direktør i Curida.

Les saken om arrangementet her.

Eldgammelt sykehusutstyr: Vi kan ikke gaffateipe oss inn i fremtiden!

Riksrevisjonens rapport viser at en betydelig andel av medisinsk-teknisk utsyr på norske sykehus er altfor gammelt. Med en aldrene befolkning og begrensede helsepersonellressurser hjelper ikke. Dette truer pasientsikkerheten og vi satt nasjonal strategi for MTU på agendaen.

- Jeg etterlyser en mye tydeligere dialog med næringen. Jeg ønsker at næringen skal komme mer inn til bordet. De må lære politikere hva MTU er, slik at de faktisk forstår hva som står på spill. Jeg ønsker meg et krafttak. Det må investeres, og det må investeres raskt. sa Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor.

Les saken om arrangementet her.

Fremtidens barnehage: Trenger vi barnehageforliket 2.0?

Regjeringen la frem sin nye barnehagestrategi i januar 2023. I tillegg er det 20 år siden barnehageforliket kom på plass. Hva kan vi lære av den prosessen i dag?

Sammen med Øystein Djupedal (SV), tidligere kunnskapsminister, mimret Karita Bekkemellem, tidligere Barne- og familieminister og nåværende administrerende direktør i NHO Geneo, om tiden de klarte å få til norsk politikks mest vellykkede reform. Det var samarbeid og enighet på tvers av alle partier som gjorde at barnehageforliket gikk gjennom i 2003. Er det noe fra arbeidet med barnehageforliket i 2003, som kan være verdt å ta med seg for dagens politikere når de skal gå løs på utfordringene innenfor andre sektorer i årene som kommer?

- Nå er det veldig harde fronter mellom offentlig og privat. Hvis man ikke snakker sammen, blir det i hvert fall galt. Tonje Brenna burde sette ned et bredt og sammensatt utvalg, sa Djupedal.

- Vi trenger et samarbeid mellom alle nivåer. Private, kommunale, offentlige og ideelle. Uansett så er det bra at vi diskuterer barnehagen og får opp temperaturen. Da gir vi saken oppmerksomhet, sa kunnskapsminister Tonje Brenna.

Les saken om arrangementet her.

Økt arbeidsdeltakelse for alle: – Vi trenger fleksible arbeidsordninger.

Arbeidsledigheten i Norge er lav. Like fullt står 20 prosent av befolkningen utenfor arbeidslivet. Dette plasserer Norge i verdenstoppen når det gjelder andelen av befolkningen i arbeidsfør alder som ikke er i lønnet arbeid. Hvordan kan vi sikre økt arbeidsdeltakelse blant grupper som står utenfor arbeidslivet?

- 1 av 5 bedrifter har hatt en ansatt med kreft som kom tilbake på jobben. Utfordringen er at bedriftene ikke vet om støtteordningene som eksisterer for eksempel hos NAV, som vil gjøre det enklere å tilrettelegge for at flere kommer tilbake til arbeidslivet, sier Malin Albrechtsen van der Hagen, spesialrådgiver i Kreftforeningen.

Avonova driver blant annet med arbeidsrettet rehabilitering. De mener arbeidsgiverne må få en enklere vei til å ta imot personer med tilpasningsbehov.

- Mange bedrifter vet ikke hva de kan gjøre eller hvordan. Det står ikke på viljen, men i mange tilfeller på kunnskapen. Med litt veiledning og opplæring til bedriftene, kan enda flere komme ut i arbeid og bli der, sier Stine Liebermann Åsheim, leder for arbeidsrettet rehabilitering i Avonova.

Les saken om arrangementet her.

LMI hadde også en rekke arrangementer. Her finner du mer informasjon om det. 

Takk for denne gang, Arendal! Vi sees igjen 12.-16. august 2024.