Alt om statsbudsjettet 2024: Dette er forslagene som gjelder medlemmene i NHO Geneo

Under følger en oversikt, fordelt på områder, over regjeringens forslag i statsbudsjettet 2024. Formuleringene er tatt ordrett fra de ulike departements budsjettforslag. NB! Merk at statsbudsjettet for 2024 ikke er ferdig forhandlet og vedtatt i Stortinget, og dermed at endringer kan forekomme.

Barnevern:

• Bevilgningene til det statlige barnevernet økes, både som følge av utviklingen i antall barn, barnas behov og for å bidra til videre omstilling.
  • Som følge av utviklingen i antallet barn, behovene deres og økte priser, foreslår regjeringen at støtten til statlig barnevern blir økt med om lag 570 millioner kroner for 2024. 
  • Regjeringen viderefører og styrker arbeidet med å gjøre de statlige barnevernsinstitusjonene bedre i stand til å ivareta barna med de største og mest sammensatte behovene. Omstillingen vil også legge til rette for å øke bruken av ideelle leverandører. Det er viktig for regjeringen at omstillingen sikrer at tilbudet til barna blir ivaretatt, og det vil derfor sammen med oppbygging av tilbud i offentlig og ideell regi fremdeles kunne være behov for andre private aktører i tiden fremover.
  • Det foreslås derfor i tillegg økte bevilgninger til å møte kostnadsøkninger og opprettholde tilbudet i det statlige barnevernet.
• Regjeringen vil bedre retten til barna i fosterhjem og fosterforeldre, og tar sikte på å legge frem en melding til Stortinget om fosterhjem i 2024.
  • Meldingen har som mål å bidra til mer forutsigbare rammer for fosterfamilier og barn som bor i fosterhjem. I arbeidet vil regjeringen blant annet vurdere ulike modeller for godtgjøring til fosterforeldre. Meldingen vil og handle om annen støtte og oppfølging av fosterhjem og fosterforeldre.
• Regjeringen foreslår å bevilge 59 millioner kroner til å videreføre arbeidet med å skaffe flere spesialiserte barnehjem. Økningen i antallet spesialiserte fosterhjemsplasser skal skje ved kjøp av fosterhjem fra både ideelle aktører og ved flere statlige spesialiserte fosterhjem.
• Regjeringen har i Hurdalsplattformen et mål om å gradvis fase ut store kommersielle aktører innenfor barnevernet, avslutte bruken av konkurranseutsetting og anbud, og sikre ideelle aktører langsiktige avtaler med det offentlige. Regjeringen la i Prop. 118 S (2022-2023), i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023, fram sin plan for dette arbeidet. Det ble bevilget 150 millioner kroner til arbeidet med omstilling i 2022, 10 millioner kroner i 2023 og 60 millioner kroner i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2023.
  • Styrkingen har gitt et økt antall statlige institusjonsplasser som tar vare på barna med de største utfordringene. Dette er gjort ved å øke bemanningen, etablere støtteteam og oppgradere eksisterende institusjonsbygg, under dette tiltak for brannvern. Det er òg stilt høyere bemanningskrav i enkeltstående ideelle institusjonsavdelinger enn det opprinnelig var lagt opp til, slik at de ideelle institusjonene kan ta imot barn med større utfordringer. I 2022 blei det inngått nye rammeavtaler med de ideelle leverandørene av institusjonsplasser, som har gitt en økning i antallet ideelle plasser fra 193 til om lag 215. I tillegg har det vært en betydelig økning i andelen plasser med garanterte kjøp, fra om lag 60 prosent til 83 prosent. Rammeavtalene med de ideelle er uten tidsavgrensning. Målsetningen om å sikre de ideelle aktørene langsiktige avtaler med det offentlige er dermed fulgt opp.
• Arbeidet med at de statlige institusjonene skal ta vare på barna med de største utfordringene, og å øke bruken av ideelle leverandører fortsetter i 2024. Regjeringen foreslår å bevilge 70 millioner kroner til arbeidet. Bevilgningen skal brukes til å etablere flere statlige og ideelle plasser og til å bygge om og rehabilitere eksisterende statlige institusjonsbygg. Dette skal gi en økning i både ideelle og statlige plasser og høyere utnytting av statlig kapasitet.
  • Av de 70 millionene, foreslår regjeringen å bevilge 60 millioner kroner til etablering, styrking og omstilling av statlige institusjonsplasser. 10 millioner kroner bevilges til å øke antallet institusjonsplasser levert av ideelle leverandører.
  • Parallelt med dette skal det vurderes andre grep som kan bidra til ytterligere ideell vekst. Det er viktig for regjeringen at omstillingen sikrer at tilbudet til barna til enhver tid blir varetatt. Derfor vil det sammen med oppbygging av tilbud i offentlig og ideell regi fremdeles kunne være behov for andre private aktører i tiden framover.

Spesialisthelsetjenesten:

• Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til spesialisthelsetjenesten tilsvarende en aktivitetsvekst utover det demografiske behovet. Det legger til rette for reduserte ventetider. Bevilgningsøkningen tilsvarer en aktivitetsvekst på om lag 1,8 pst. Det anslåtte demografiske behovet er på 1,5 pst.
• Regjeringen vil redusere gjennomsnittlig ventetid til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten fra 2023 til 2024. Målsettingen på sikt er gjennomsnittlig ventetid lavere enn 50 dager for somatikken, 40 dager for psykisk helsevern voksne, 35 dager for psykisk helsevern barn og unge og 30 dager for TSB.

Helsenæring:

• Regjeringen foreslår å bevilge 150 millioner kroner til ny helseteknologiordning. Helseteknologiordningen skal støtte innføring av ny teknologi i helse- og omsorgstjenesten, og videreføre innsatsen på velferdsteknologiområdet. Ordningen inkluderer en søknadsbasert tilskuddsordning, tilskudd til nettverk for innføring og en veiledningstjeneste.
  • Regjeringen skal etablere en helseteknologiordning fra 2024.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til strategiske eksportfremmesatsinger med 45 millioner kroner gjennom eksportreformen «Hele Norge eksporterer».
• Regjeringen vil legge til rette for legemiddelproduksjon gjennom en bred nasjonal satsing, koblet mot Norden, som legger til rette for samarbeid mellom aktører og kunnskapsmiljø.
• Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen til testfasiliteter i Katapult-ordningen med 26 millioner kroner. Styrkingen skal benyttes til oppgradering av teknisk infrastruktur, maskiner og utstyr. Styrkingen skal også gå til en utredning av hvordan helsenæringen i større grad kan få nytte av Katapult-ordningen, arbeidet med en nasjonal satsing innenfor legemiddel-produksjon og arbeidet med vurdering av tilbudet til prosjekter innenfor automatisering og digitalisering.
• Regjeringen foreslår 2 millioner kroner til Selskapet for industrivekst (SIVA) for å kartlegge hvordan helsenæringen kan dra nytte av katapultordningen. Ordningen gir bedrifter mulighet til å teste nye løsninger for å gi raskere industriell vekst og utvikling i Norge.

Legemiddelindustri:

• Regjeringen foreslår å etablere anbud på blåresept som en permanent ordning fra 2024, på 5 prosent av virkestoffene i ordningen.
• Regjeringen vil i 2024 arbeide videre med mål om å etablere et voksenvaksinasjonsprogram.
  • Det følger ikke penger til dette tiltaket i forslag til statsbudsjett for 2024, og det omtales ikke nærmere når et voksenvaksinasjonsprogram vil være på plass.
• Regjeringen vil i 2024 legge frem en ny strategi mot antimikrobiell resistens.
• Regjeringen foreslår å bevilge 17 millioner kroner for å tilby gravide kikhostevaksine. Tilbudet skal være en del av barnevaksinasjonsprogrammet, og kan bli gitt som en del av den ordinære svangerskapsomsorgen hos fastlege eller jordmor.

Psykisk helse og rus:

• Regjeringen styrker psykisk helse- og rusfeltet med 360 millioner kroner.
  • 250 millioner foreslås bevilget til tiltak i "Opptrappingsplan for psykisk helse" og den kommende stortingsmeldingen om forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet i 2024.
    • Av de 250 millionene skal 150 millioner kroner gå direkte til kommunene gjennom en økning i kommuneneramma. Grunnen er behovet for flere lavterskeltilbud innen rus og psykisk helse ute i kommunene.
  • Det er foreslått 110 mill. kroner til å styrke døgnbehandling innen psykisk helsevern, med særlig vekt på barn og unge og de med alvorlige psykiske lidelser. Dette øremerkes fra de økte midlene til sykehusene.
• Det foreslås til sammen 19,7 millioner kroner til satsinger på området rusmiddelforebyggende arbeid.
  • Av disse, foreslås 12,5 millioner kroner til Nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Dette er en styrking på 10 mill. kroner i 2024 for å sikre implementering og videre oppfølging.

Sykehusene:

• Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning til sykehusene på 2,2 milliarder kroner, utover lønns- og prisvekst. Budsjettforslaget legger til rette for kortere ventetider, styrket psykisk helsevern og samhandlingstiltak i Helse Nord.
  • De regionale helseforetakene vil få i oppdrag at ventetidene i 2024 skal reduseres.
  • Det foreslås tilskudd på til sammen 85 millioner kroner til Helse Nord. I 2024 skal midlene brukes til videreutvikling av spesialisthelsetilbudet på Klinikk Alta (25 millioner), beredskap ved Kirkenes sykehus (20 millioner), og 40 millioner til samhandlingstiltak.
  • Det foreslås 25 millioner kroner til det nye distriktsmedisinske senteret i Kristiansund.
  • Det foreslås 9,7 milliarder kroner til investeringslån i 2024, dette er i tråd med framdriften i pågående store investeringsprosjekter i sykehusene.
  • Det foreslås lånerammer til to nye sykehusprosjekt: Ålesund sykehus (låneramme 881 millioner kroner) og til samlokalisering av sikkerhetspsykiatri på Ila ved Oslo universitetssykehus (låneramme 375 millioner kroner).

Bevilgninger til kommunene:

• I kommuneproposisjonen for 2024 varsla regjeringa en vekst i frie inntekter innenfor et intervall på 5,6 – 5,9 milliarder kroner. Som følge av nye og høyere anslag for merkostnader til pensjon i 2024, foreslår regjeringa nå en vekst på 6,4 milliarder kroner. Veksten er fordelt med 5,1 milliarder kroner til kommunene og 1,3 milliarder kroner til fylkeskommunene.
  • Innenfor veksten til kommunene er 150 millioner kroner grunngitt med satsing på psykisk helse og rus.
• Regjeringens forslag innebærer en vekst i kommunesektorens frie inntekter på om lag 6,4 mrd. kroner. Dette er høyere enn intervallet på 5,6 til 5,9 mrd. kroner som ble signalisert i kommuneproposisjonen, og innebærer at sektoren får dekket økte demografi- og pensjonskostnader som er anslått til 5,9 mrd. kroner, og i tillegg får et handlingsrom utover dette på 0,5 mrd. kroner før satsinger innenfor veksten.

Barnehage:

• Regjeringen vil bruke om lag 790 millioner kroner på å løfte kompetansen til ansatte i barnehagene i 2024.
  • Satsing på videreutdanning for barnehagelærere og andre ansatte i barnehagene.
  • Gjøre det mulig for flere assistenter å ta fagbrev på jobb, slik at det blir flere barne- og ungdomsarbeidere i alle barnehager.
  • Om lag 260 millioner av disse midlene vil gå til den regionale ordningen for kompetansetiltak.
• Regjeringen har fullført kuttene i pensjonspåslaget til private barnehager.
  • Fra 2023 gikk store barnehager fra 13 % til 10%. Mindre barnehager gikk fra 13 % til 11 %.
  • Fra 2024 går mindre barnehager fra 11 % til 10 %.
• Regjeringen ønsker å utrede og sende på høring å sette vilkår for tilskudd til private barnehager, og med dette mulighet til å tidsavgrense tilskudd til private barnehager.
• Ny makspris på barnehageplass på 2.000 kroner fra 1. august 2024
  • I 189 av de mest spredte kommunene, blir maksprisen kuttet til 1.500 kroner.
• Regjeringen vil at alle barn skal ha tilgang til likeverdige tilbud av høy kvalitet, og at kommunene skal få mer demokratisk styring og kontroll med barnehagesektoren.
  • Et samlet forslag til endringer i regelverket for styring og finansiering av barnehagesektoren vil bli sendt på bred offentlig høring i løpet av høsten 2023.

Allmennleger/fastleger:

• Regjeringen foreslår 33,3 millioner til LIS1-stillinger. Det gir 66 nye stillinger, eller en realvekst på 35 stillinger etter kuttet i antall stillinger i fjor. Totalt lyses 1.185 LIS1-stillinger ut i 2024.
• Regjeringen øker bevilgningen til pasienttilpasset basistilskudd med 250 millioner kroner i 2024, samlet bevilgning er på 730 millioner kroner neste år. Styrkingen skal bidra til økt tilgjengelighet og kapasitet i fastlegeordningen. Det vil også bidra til å rekruttere og beholde fastleger, fordi rammevilkårene blir bedre.
• Regjeringen øker bevilgningen til Nasjonalt ALIS med 129,5 millioner kroner i 2024 (støtte til spesialistutdanning for allmennleger), noe som innebærer en styrking på 329,5 millioner kroner på to år.
• Regjeringen styrker legevakttilskuddet rettet mot distriktskommuner med 20 millioner kroner, som til sammen blir 70 millioner i 2024.

Omsorg:

• Regjeringen foreslår en tilskuddsramme på 3 milliarder kroner for investeringstilskudd for om lag 1.500 omsorgsplasser.
  • Forslaget innebærer en økning på 300 millioner kroner i 2024, fra 2,7 milliarder til 3 milliarder i 2024. Tilskuddet skal stimulere kommunene til både å fornye og øke tilbudet av sykehjem og omsorgsbosteder for personer med heldøgns helse- og omsorgstjenester.
• Regjeringen foreslår 75 millioner kroner i økte tilskudd for å følge opp kompetansedelen av "Bo trygt hjemme"-reformen.
  • 58 millioner av disse midlene er foreslått til en utvidelse av Tørn-prosjektet.
• Regjeringen foreslår tilskudd på 4 millioner til tiltaket "Jobbvinner", et nasjonalt prosjekt for å rekruttere og beholde sykepleiere og helsefagarbeidere i kommunenes helse- og omsorgstjenester.
• Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til et nytt tilskudd for veiledning av studenter og ansatte i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
• Regjeringen foreslår 20 millioner kroner til å redusere gebyrer og kostnader forbundet med gjennomføring av tilleggskrav og søknader om medautorisasjon og spesialistgodkjenning for helsepersonell med utdanning fra utlandet som søker autorisasjon i Norge.
• Det foreslås 7,4 millioner kroner til drift av Senteret for et aldersvennlig Norge.
• Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år med 338,5 millioner kroner. Dette skal dekke den forventede økningen i antall enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og økt omsorgsbehov for gruppen.

Kiropraktorer:

• Det foreslås å redusere refusjonene til kiropraktorene med 100 millioner kroner i 2024, ved å om lag halvere refusjonstakstene for kiropraktorbehandling.

Rehabilitering og habilitering:

• Regjeringen foreslår å videreføre bevilgningen på 5 millioner kroner på posten i 2024 til å dekke formål innen habilitering og rehabilitering.

Fritt behandlingsvalg:

• Det vil være behov for å videreføre oppgjørsordningen i minimum tre år for å ta høyde for krav som sendes inn etter i løpet av overgangsordningen som gjelder i 2023.

Arbeidsinkludering:

• Regjeringen foreslår å bevilge 82,4 millioner kroner til 500 nye plasser til varig tilrettelagt arbeid (VTA) i 2024. Plassene er en del av regjeringen sin fireårige opptrappingsplan på om lag 2000 plasser innen VTA fram mot 2027.
• Regjeringen foreslår å bevilge 205 millioner kroner til ungdomsgarantien i NAV. Pengene skal brukes på oppfølging av unge som har falt utenfor, slik at de kan komme inn i arbeidslivet. Fra 2022 er det en samlet økning i bevilgningen til NAV på 380 millioner for å innfri ungdomsgarantien.
• Regjeringen foreslår å bevilge 238 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak og personellressurser i NAV. Regjeringa økte bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett i 2023 og viderefører det i 2024. For eksempel på tiltak som kurs og opplæring, oppfølging, arbeidstrening og lønnstilskudd.
• Regjeringen foreslår å bevilge 82,5 millioner kroner mer til forsøk med arbeidsorientert uføretrygd. Ordningen skal teste om tett arbeidsrettet oppfølging og trygdejustert lønn kan føre til at flere personer under 30 år kan være i arbeid. Disse personene ville ellers hatt full uføretrygd. Bevilgningen for 2024 kommer i tillegg til 35 millioner kroner som ble bevilget i 2023.

Øvrig:

• Det foreslås bevilget 8,9 millioner kroner til Stiftelsen Pårørendesenteret i 2024.
• 5. juni 2023 gjorde Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) basert på NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte."
  • Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte ved et senere tidspunkt.
• 5. juni 2023 gjorde Stortinget følgende vedtak: "Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte."
  • Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte ved et senere tidspunkt.
• 18. februar 2021 vedtok Stortinget følgende: "Stortinget ber regjeringen utrede hvordan et voksenvaksinasjonsprogram kan gjennomføres, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte."
  • Arbeidet er forsinket som følge av koronapandemien. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte ifb. arbeidet med å etablere et voksenvaksinasjonsprogram.
• 25. februar 2021 vedtok Stortinget følgende: "Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en forbedret og mer rettferdig finansieringsordning for de heldøgns omsorgs- og rehabiliteringstilbudene innen rusfeltet som ikke er å anse som en del av spesialisthelsetjenesten."
  • Regjeringen kommer tilbake til Stortinget på egnet måte i sammenheng med forebyggings- og behandlingsreformen for rusfeltet.
• Det foreslås en bevilgning på 74,9 millioner kroner til kompensasjon til legemiddelgrossistene under det permanente beredskapslageret.
• Regjeringen øker ikke andelen innsatsstyrt finansiering fra 40 prosent og tilbake til 50 prosent.
• Regjeringen foreslår å bevilge 1 milliard kroner på forskning på kunstig intelligens, digital sikkerhet og samfunnskonsekvenser av teknologiutviklingen. Satsingen skal ha et omfang på minst 1 milliard kroner fordelt over fem år fra og med 2024. Satsingen vil bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet, og gi mer kunnskap om nye digitale teknologier og skape muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.
• Regjeringen ønsker å lage en konkret innretning til revidert klyngeprogram.