- Vi trenger en rehabiliteringsreform

24. og 25. august var det duket for Rehabilitering- og helsekonferansen i Haugesund. NHO Geneo var invitert til å holde innlegg om private aktørers bidrag til helsevesenet, etterfulgt av en debatt med politikere fra Stortinget og regjeringen.

I sitt innlegg la Karita Bekkemellem vekt på følgende saker:

• I Norge har vi tradisjonelt sett et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Det er det som er den gode norske modellen. Løsningen når vi står overfor utfordringer har sjeldent vært monopol, det har vært å løse utfordringene sammen. Det gjelder spesielt helse- og velferdssektoren. Private og ideelle bedrifter har vært, og er også svaret på mange store utfordringer som landet vårt står overfor i fremtiden.

• Et av de viktigste funnene i Kvalitet23-analysen er at kommuner som i større grad samarbeider med private aktører innenfor disse tjenestene, scorer bedre på både kostnadseffektivitet og kvalitet i tjenestene enn kommuner som i mindre grad samarbeider med private.

• Regjeringen ønsker å fase ut kommersielle aktører fra helsevesenet. Det første steget var avviklingen av fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023. Som et resultat har flere aktører innen psykisk helsevern og rusomsorg måttet legge ned driften. Det er uten at kapasiteten som blir borte, er bygget opp i offentlig regi. Det har også ført til at livsviktige behandlingstilbud for noen av de mest sårbare pasientene innen rusomsorg og psykisk helse har forsvunnet, og at veien til behandling har blitt lenger. Det går aller mest utover pasientene og deres familier.
  
  

• Fra 1. juli forbød regjeringen private aktører i barnevernet og i fosterhjem. Samtidig opplever Norge en alvorlig mangel på tilgjengelige institusjonsplasser i barnevernet. Bare på ett år har behovet for institusjonsplasser i barnevernet økt med 40%. Private aktører står for rundt 60% av tilbudet i institusjonsbarnevernet, og samtidig forbyr regjeringen private aktører, uten at de har kapasitet i egenregi til å gi et tilbud til disse barna. Det skaper utfordringer for kommunene våre, men aller mest går det utover barna og familiene.

• Regjeringen har nedsatt Avkommersialiseringsutvalget, hvor deres mandat er å se på hvordan man kan fase ut kommersielle aktører. Dette rammer ikke bare innenfor barnevern, psykisk helse og rusomsorg, men kan potensielt ramme mange flere bransjer slik som rehabiliteringsbransjen.
  
  
• Om rehabilitering:
  • I flere tiår har ulike regjeringer lovet at rehabilitering skal prioriteres, uten at det har skjedd noe nevneverdig. Rehabilitering er i sannhet «de brutte løfters fagfelt». Vi mener kommunene og helseforetakene burde i større grad samarbeide med de private rehabiliteringsbedriftene, nettopp fordi dette kommer innbyggerne til gode.
    
    

  • Forventningene til at helsevesenet kan hjelpe pasienter tilbake til et normalt liv øker. Dette vil også øke behovet for rehabiliteringstjenester i årene framover, snarere enn å redusere det. Da kan vi ikke forby aktører som har kapasitet og som ønsker å bidra til at folk kan leve sine vanlige liv.

  • Rehabilitering er et sentralt tiltak for at flere i yrkesaktiv alder skal kunne stå i arbeid, selv om de i perioder er rammet av sykdom eller nedsatt funksjonsevne, for eksempel på grunn av muskel og skjelettplager. Det gjelder også for andre store pasientgrupper slik som overlevere etter kreft eller hjerneslag. En jobb å gå til er for mange pasienter et høyt prioritert mål. Det ligger i dag en stor arbeidskraftreserve blant personer som går sykmeldte på grunn av manglende tilgang på behandling og rehabilitering.

  • Vi trenger likeverdige, styrkede og gode rehabiliteringstiltak. En satsing på rehabilitering slik at pasienter kan mestre hverdagen, og gi mindre pleiebehov. Det vil avlaste helsepersonell, og redusere presset på helsetjenestene og kommunene.

  • Regjeringen jobber med den kommende «Nasjonal helse- og samhandlingsplan». Vi vet at den vil inkludere et kapittel om rehabilitering. Det er vi glade for.
    
    

  • Det er nødvendig med en reform som sikrer befolkningens behov for rehabilitering. En slik reform må inneholde en tydelig organisering og ledelse av rehabiliteringstilbudet på ulike nivåer i helsetjenesten for å unngå uønsket variasjon i tilbudet, og sikre at helsetjenesten jobber mest mulig effektivt med tilgjengelige ressurser både i offentlig og privat sektor. En god velferdsmiks, hvor man tar i bruk både offentlige, ideelle og private aktører – til det beste for innbyggerne.

I den påfølgende debatten møtte Karita Bekkemellem medlemmene Tone Trøen (H) og Bård Hoksrud (FrP) fra Stortingets helse- og omsorgskomité, i tillegg til Nicholas Wilkinson (SV) og statssekretær Ellen Rønning-Arnesen fra Helse- og omsorgsdepartementet.