Fra venstre: Karita Bekkemellem (NHO Geneo), Anne-Karin Rime (Legeforeningen), Lill Sverresdatter Larsen (Norsk Sykepleierforbund). Foto: Ola Eloranta
Det var et av poengene da NHO Geneo samlet bransjen, politikere og andre interesseorganisasjoner til debatt på Litteraturhuset om hvordan man skal beholde og rekruttere arbeidskraft til helsesektoren.
Tirsdag 13. juni var det duket for et fullspekket program, da NHO Geneo, sammen med Aleris, Volvat og Dr.Dropin, hadde invitert til årets viktigste helsepolitiske debatt. Temaet for arrangementet var «Fra ord til handling i helsepolitikken: Hvordan beholde og rekruttere arbeidskraft?».
På scenen fikk de nærmere 50 fremmøtte høre fra leder av Sykehusutvalget, Jon Magnussen, om hva utvalget sier om en godkjenningsordning for private aktører, og hva som er hensiktsmessig for å sikre mer helsepersonell.
Utvalgets mandat er «å vurdere tiltak for å redusere markedstenkningens plass innen styringen av helseforetakene». I sitt arbeid har utvalget vurdert at «framveksten av private tilbud kan ha uønskede konsekvenser for arbeidsmarkedet for helsepersonell, og at det kan føre til mangel på kompetanse i viktige fagmiljøer i den offentlige helsetjenesten.»
Derfor har utvalget anbefalt at private aktører innen helse og omsorg uten avtale med det offentlige, skal ha plikt til å rapportere om antall pasienter og type behandling til de etablerte registrene. De foreslår også at man utreder en form for godkjenningsordning for etablering av privatfinansierte helsetjenester:
- Dette vil kunne bidra til å begrense private aktørers etterspørsel etter helsepersonell, men en slik ordning reiser flere prinsipielle spørsmål, blant annet om den frie adgangen til å etablere seg i en EØS-stat, sa Magnussen.
Bransjen er for Sykehusutvalgets forslag
Til å kommentere Sykehusutvalgets forslag, var Anita Tunold (administrerende direktør i Aleris), Per Helge Fagermoen (administrerende direktør i Volvat), og Kristoffer Ingebrigtsen (daglig leder i Dr.Dropin). De er for at private registrerer aktiviteten sin, slik utvalget foreslår.
- Vi er for dette forslaget, sa Tunold. Vi er også for at man registrerer aktiviteten på det private markedet, men da må også godkjenningsordningen se på kvalitet – både i det offentlige og hos private.
- Dette vil få frem verdien av hva private aktører leverer, og se hvor man må gjøre mer, konstaterte Fagermoen.
- Vi ønsker at myndighetene stiller krav til private aktører, så vil de private levere på dette, fulgte Ingebrigtsen opp. Det er sammen vi løser utfordringene vårt felles helsevesen står overfor.
I følge Kantars helsepolitiske barometer 2023 sier 67% av nordmenn at det er det samme hvor de får hjelp, så lenge de får hjelp når de trenger den. Samtidig står 250.000 nordmenn i helsekø i dag.
Hvordan sikre at folk får behandling?
Et av de store spørsmålene under debatten, var hvordan man sikrer nok helsepersonell i framtiden slik at man kan ta unna helsekøene.
Alle tre er enige om at det politiske ordskiftet har feil fokus. De mener premisset ikke bør være hvordan man kan begrense eller fjerne private aktører, men hvordan man kan jobbe sammen til det beste for pasientene.
- Vi må jobbe med å skape gode arbeidsplasser, slik at folk vil jobbe i helsesektoren og bli der. Det blir ikke flere helsefagarbeidere om staten skal velge hvor du jobber, det er ulike arbeidstidsordninger som passer mennesker i ulike faser av livet, argumenterte Tunold.
- Tar man bort valgfriheten, så blir det vanskeligere å rekruttere og beholde folk i helsesektoren, sa Fagermoen.
En sykepleiers ønske
Kristin Øverland er en av de 17.000 med sykepleierutdanning som i dag ikke jobber i yrket. Etter noen år som sykepleier, ville hun ha litt forandring. Etter å ha tatt en utdanning som anestesisykepleier og en master i helseinformatikk, opplevde hun at kompetansen hennes ikke ble brukt og forsvant ut av yrket.
- Om jeg skal komme tilbake til yrket, ønsker jeg meg mer fleksibilitet og forutsigbarhet. Det handler ikke om lønn, men tilrettelegging for de ansatte og deres behov, sa hun.
- Dagens ordninger i det offentlige er ikke tilpasset de ansatte, og bidrar til at mange slutter etter hvert fordi jobben ikke passer hverdagslivet og deres behov. For eksempel kan man sluppet å jobbe natt når man blir litt eldre, eller få muligheten til å velge om man vil gjøre dette, foreslår hun.
Hun legger til:
- Nedsnakking av yrket hjelper heller ingen. Det fører ikke til rekruttering eller beholde personer i yrket. Vi bør heller rette fokuset mot hvilke utfordringer man får i jobben, og hvorfor jobben man gjør er så viktig, avslutter hun.
- At private er problemet er feil fokus
Som representanter for helsefagarbeiderne deltok Lill Sverresdatter Larsen, leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), og Anne-Karin Rime, president for Legeforeningen, i debatten. Med i panelet var også Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
- 0,5% av sykepleiere jobber i det private, så sier vi at det er problemet. Det er helt feil fokus, slo Sverresdatter Larsen fast. Vi burde heller fokusere på de 17.000 sykepleierne som ikke jobber i yrket i dag.
- Utfordringene snakker vi om hele tiden, vi må heller snakke om løsningene, oppfordret Rime. Å være en god arbeidsgiver er kanskje det viktigste, arbeidsordninger og -tider kommer i mange tilfeller foran lønn.
- Vi må snakke om lønn, ledelse, arbeidsordninger, turnus og annet, om vi skal sikre det felles helsevesenet vårt. Vi trenger de private som et supplement til det offentlige om vi skal sikre en sterk helsetjeneste landet over, fortsatte Larsen.
Karita Bekkemellem representerer mange av de private aktørene som ønsker å bidra til å løse samfunnsutfordringene. Hun mener at de private er med på dugnad for å løse utfordringer som fastlegekrisen, og at private trengs både i normale tider om man også skal ha dem i krisetider.
- Ingen av Helsepersonellkommisjonens 10 punkter anbefaler å fase ut private aktører. Private må få bidra om vi skal redde flere liv, og løse utfordringene helsevesenet står overfor. Sammen er vi sterkere, konkluderte hun.
Det var også Legeforeningen og NSF enige i.
- Vi må ha et godt samarbeid mellom offentlig og privat. For noen passer det bedre å jobbe hos private i ulike faser av livet, dette er positivt for at flere fagarbeidere blir i yrket, sa Rime.
- Tvang hjelper ingen, og bidrar i alle fall ikke til rekruttering eller beholde folk i yrket. De private bør også få større ansvar for praksisplasser, utdanning, forskning og LIS-spesialisering, avsluttet NSF-lederen.
- Offentlig-privat samarbeid er tradisjonen i Norge
På tampen var det tid for politisk debatt, og et bredt spekter av Stortingspolitikere tok turen på scenen. Store deler av Helse- og omsorgskomitéen med Cecilie Myrseth (AP), Tone Trøen (H), Bård Hoksrud (FrP), Marian Hussein (SV) og Hans Inge Myrvold (SP), samt Alfred Bjørlo (V), hadde tatt turen for å diskutere hvordan vi sikrer mer helsepersonell.
Først ut fikk Myrseth (AP) muligheten til å forklare Arbeiderpartiets forslag om en godkjenningsordning.
- Den største utfordringen vi har er nok helsepersonell. Derfor ønsker vi å kunne si nei til etablering av private aktører, i de tilfellene hvor private truer det offentlige tilbudet – særlig på mindre steder, forklarte Myrseth.
Trøen (H) mente AP tolker Sykehusutvalget for langt, og at det handler om å sikre pasientene de beste helsetjenestene – ikke hvem som leverer dem.
- Problemet er ikke de private aktørene, det er at altfor mange fagfolk går ut av helseyrket. Det er det offentlige sin oppgave å sørge for at de blir i yrket når størsteparten jobber i det offentlige. Her bør man heller få på seg arbeidshanskene og se på arbeidstidsordninger og ledelse, utfordret Trøen.
Hoksrud (FrP) var langt på vei enig med NSF og Legeforeningen om at de private er et viktig supplement for å skape et bedre helsevesen hvor pasientene får raskest mulig hjelp. Han ble raskt supplert av Hussein (SV):
- Det burde være slik at helsepersonell faktisk jobber med de oppgavene du har utdannet deg til, ikke bli satt til å gjøre alt mulig annet. Der har nok de private knekt en kode, hvor de gir de ansatte mer tillitt og hvor de slipper å bruke mer tid på papirarbeid enn nødvendig.
Dette var også Bjørlo (V) enig i:
- Det offentlige må bli flinkere til å lære av de private, enten det er på arealeffektivitet, arbeidstidsordninger, ledelse eller arbeidsfordeling. Det vil bidra til at flere helsefagarbeidere blir i jobben, og at vi kan rekruttere flere i fremtiden.
Han la også til at Sykehusutvalgets forslag er fornuftige, men at det er dramatisk at regjeringen allerede er i gang med å bygge ned kapasitet og gode fagmiljøer landet over.
Helt avslutningsvis fikk NSF, Legeforeningen og NHO Geneo kommentere den politiske debatten.
- Den største trusselen fremover er å holde folk i helsesektoren og rekruttering, ikke hvor de skal jobbe, slo Sverresdatter Larsen fast.
- Se på hele livsløpet, hvor forebygging er viktig og mange bedrifter kan bidra til å lette på trykket i helsevesenet, samt bidra til å holde helsepersonell i sektoren, avsluttet Bekkemellem.
