Vi trenger de private aktørene

Det offentlige er ryggraden i den norske velferden. Men bidraget fra private tilbydere er også helt avgjørende, og ikke «løsrevet fra virkeligheten», slik Linn Herning påstår i en Homo Politicus kommentar 19. april.

 Under overskriften «NHO Velferdsprofitt» beskyldes NHO for å «tåkelegge sakens realiteter» og sikre «velferds profittbransjens overlevelse» gjennom opprettelsen av vår nye landsforening, Geneo. Hernings kommentar er ikke bare tendensiøs og historieløs, men også virkelighetsfjern.

 For tjue år siden sto 30.000 barn uten barnehageplass. Ti år senere var det så å si null. Private barnehager sto for to av tre nye plasser. Full barnehagedekning ville vært umulig uten private aktører.

Også håndteringen av pandemien ville vært umulig uten private helseaktører. Regjeringen slår fast i Hurdalsplattformen: «En lønnsom privat sektor i godt samspill med det offentlige er grunnlaget for en sterk velferdsstat.» Det er NHO helt enig i. Derfor samler vi nå våre medlemmer innenfor oppvekst, helse og omsorg i en ny landsforening. NHO Geneo favner bransjene som følger oss gjennom livet, fra barnehager, via forebyggende helse og trening, nye medisinske løsninger og til hjelp og omsorg når et langt liv nærmer seg slutten.

Herning viser til Velferdstjenesteutvalget, som jobbet i to år med å undersøke pengestrømmene i private helse- og velferdsbedrifter. Deres viktigste funn: Penger bevilget til velferd går til velferd. Vi får mer for pengene ved å ha en velferdsmiks. Overskuddet hos bedriftene er på moderate 5,3 prosent.

 Det er altså ikke grunnlag for å si at det er «superprofitt» i velferdsbransjen. Hernings hersketeknikker er lite konstruktive, og den negative bruken av ordet «profitt» og «profitør» fordummende. Profitt betyr ganske enkelt overskudd eller fortjeneste. Staten, kommunene og bedriftene trenger alle overskudd for å levere tjenester. Overskudd er ikke feil, det gir arbeid til folk, mat på bordet og tak over hodet. Overskudd gir skatteinntekter som finansierer velferden. Realiteten er at velferdssamfunnet hviler på verdiskapingen i private bedrifter.

Pandemien har gitt oss en forsmak på fremtidens utfordringer. Andelen eldre øker, mens andelen yrkesaktive synker. Behovet for helsetjenester blir større, og de offentlige budsjettene mindre. Det vil kreve et godt og sterkt samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å levere morgendagens velferdstjenester. Dette samarbeidet er en av bærebjelkene i den norske velferdsmodellen.

Derfor har vi opprettet NHO Geneo: For å bidra til at det norske velferdssamfunnet kan utvikles videre i godt samarbeid mellom offentlige og private aktører.