Hele rapporten kan leses her.
Fredag 10. juni offentliggjøres Menon Economics-rapporten «Helsenæringens verdi 2022». Rapporten er en årlig utgivelse, som for første gang ble publisert i 2016 da de toneangivende aktørene innen helsenæringen i Norge for første gang gikk sammen om å utarbeide en rapport hvor målet var å beskrive hele den norske helsenæringen i tall.
Årets rapport, som er den syvende i rekken, tar utgangspunkt i tre sentrale bidrag fra helsenæringen til norsk økonomi: Helsenæringens verdiskaping – bidrag til BNP og arbeidsplasser, helsenæringens betydning for en effektiv offentlig helsetjeneste og helsenæringens betydning for folkehelsen – redusert sykdomsbyrde, økt sysselsetting og reduserte helsetjenestekostnader.
Se sendingen fra lanseringen her.
- Funnene i årets rapport viser at den norske helsenæringen er i vekst, både i verdiskaping og omsetning, og det er en av landets raskest voksende næringer. Det kan rett og slett bli en av Norges viktigste næringer i fremtiden. Derfor er det avgjørende at våre politikere prioriterer og verdsetter denne næringen, sier Karita Bekkemellem, konstituert administrerende direktør i NHO Geneo.
Kvalitet
- Vi har store utfordringer som møter oss som samfunn i tiden som kommer. Andelen yrkesaktive faller i takt med at vi stadig blir flere eldre. Dette betyr at bærekraften i vårt velferdssamfunn er på bristepunktet. Helsenæringen kan være med å løse mange av de utfordringene i tett samarbeid med det offentlige, legger hun til.
Et av funnene Bekkemellem trekker frem fra årets rapport er vekting av pris fremfor kvalitet i anbud.
- Det offentlige er en svært viktig samarbeidspartner for våre medlemmer. Det kan for eksempel være leveranser av tjenester, medisiner, teknologiske hjelpemidler, medisinsk utstyr eller annet. Våre medlemsbedrifter har i en årrekke påpekt overfor oss og myndighetene at de ønsker å ha større vekting av kvalitet fremfor pris når man skal inngå et samarbeid med det offentlige. For oss er det svært viktig med et attraktivt hjemmemarked. Helsenæringens verdi viser at vi fortsatt har en lang vei å gå på dette området. Det er dessverre fortsatt slik at pris vektlegges høyest, fremfor kvalitet og innovasjon, sier Bekkemellem.
- For at vi hele tiden skal utvikle helse- og velferdstjenestene våre til det bedre, må vi også tørre å peke på forbedringsområdene. Vi må få på plass flere – og bedre – kvalitetsindikatorer i helse- og velferdstjenestene våre. Dette er noe også Velferdstjenesteutvalget påpekte i sin NOU. Det ønsker våre
Velferdsmiks - en suksessoppskrift
- Vi har en lang tradisjon for en velferdsmiks (samarbeid mellom offentlige og private aktører) i Norge. Dette er en suksessoppskrift som har vært med på å bygge opp det velferdssamfunnet vi kjenner i dag. Fremover vil vi møte store utfordringer, hvor vi blir stadig flere eldre, samtidig som det er færre i yrkesaktiv alder. Det krever at vi må ta grep for å sikre at våre velferdstjenester har like god – om ikke bedre kvalitet enn de har i dag. Det betyr at kvalitet må prioriteres høyere en pris i anbud og andre samarbeid.
Hele rapporten kan leses
her.
Her er hovedfunnene i Helsenæringens verdi 2022:
1. Helsenæringens verdiskaping
- Verdiskapingen i den private helsenæringen steg i tiårsperioden fra 2010 til 2020 med over 85 prosent. Den tilsvarende verdiskapings-veksten for resten av norsk privat næringsliv var på i underkant av 25 prosent (sterkt preget av korona-pandemien i 2020). Helsenæringen utgjør en stadig større andel av norsk næringsliv.
- Bedriftene i deler av næringen – især digital helse, legemiddelbedriftene og distribusjons-bedrifter innen helseteknologi – rapporterer om en svært sterk vekst gjennom korona-pandemien i 2020 og 2021.
- Deler av de private tjenestebransjene opplevde betydelig aktivitetsfall – især aktører innen psykisk helse og avhengighet og bo og omsorg.
- Den private helsenæringen hadde en samlet verdiskaping i 2020 på 63 mrd. NOK.
- Dette er litt høyere enn den samlede verdiskapingen i de to primærnæringene jord- og skogbruk og fiske, fangst og akvakultur, med samlet 62 mrd. NOK i verdiskaping (kilde: SSB, Nasjonalregnskapet).
- Helsenæringen hadde i 2021 en samlet eksport på 27,2 mrd. NOK.
- Dette er nesten 60 prosent høyere enn verdien av krafteksporten i 2021.
- Den private helsenæringen sysselsatte i 2021 83.500 personer i norsk økonomi.
- Tilsvarer i overkant av tre prosent av all sysselsetting i norsk økonomi.
- Tilsvarer 35 prosent av sysselsettingen i bygg- og anleggsnæringen .
2. Helsenæringens betydning for den offentlige helsetjenesten
- Majoriteten av inntektene (fra Norge) til den private helsenæringen kommer kunder i offentlig sektor – kommuner, offentlige helseforetak og andre nasjonale offentlige institusjoner.
- Helseteknologi utviklet og levert av helseindustrien er avgjørende for at den offentlige helsesektoren får levert helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet, på en effektiv måte.
- Samtidig er helsenæringen avhengig av at innkjøperne i den offentlige helsesektoren benytter markedet på en effektiv måte, herunder at de er åpne for å anskaffe nye produkter og tjenester, for både å få tilgang til vekstkapital og for å kunne etablere seg i utlandet.
- Kartlegging av helsenæringens opplevelser av samhandlingen med den offentlige helsesektoren gir flere interessante funn;
- Helsenæringen oppfatter innkjøpskompetansen gjennomgående er svært lav i kommune-sektoren, mens den oppfattes som svært høy i helseforetakene.
- Kundene i kommunesektoren vektlegger pris svært høyt (på bekostning av kvalitet) i anskaffelser av helseteknologi. Private helsetjenesteleverandører trekkes frem som den kundetypen som vektlegger kvalitet høyest, ved anskaffelser av helseteknologi.
- De private helsetjenesteleverandørene oppfattes å være kundetypen som er mest åpne for å anskaffe ny teknologi og innovative produkter og tjenester. Også på dette området oppleves kunder i kommunesektoren å være «dårligst» blant leverandørene av helseteknologi.
3. Helsenæringens betydning for folkehelsen
- Samfunnskostnadene av sykdom og helse i Norge tilsvarer to tredeler av brutto nasjonalprodukt (BNP). Disse kostnadene består av;
- Sykdomsbyrden – den økonomiske verdien av tapte leveår og helsetap i befolkningen som følge av sykdom og skader.
- Helsetjenestekostnader – kostnadene av utstyr og tjenester i helsesektoren.
- Produksjonstapet – verdiskapingen som ikke realiseres som følge av at arbeids-kraftressurser er ute av stand til å jobbe, som en konsekvens av sykdom og skader.
- Innovasjoner i helsenæringen bidrar kontinuerlig til å redusere disse kostnadene. I denne rapporten presenterer vi en rekke eksempler på teknologi utviklet av den norske helsenæringen som øker behandlingskvaliteten og øker effektiviteten i diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter og brukere.
- Paradoksalt nok er det i dag slik at gevinsten av sparte liv og bedre helse verdsettes lavere i helsesektoren, enn i andre samfunnssektorer, i beregninger av nytte- og kostnadseffekter av offentlige budsjettkroner.
- Dette kan føre til en systematisk undervurdering av verdien av investeringer i helsesektoren sammenlignet med investeringer i liv og helse i andre sektorer.
Deltakerne i konsortiet er: Aleap, Direktoratet for e-helse, Inven2, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Melanor, Norway Health Tech, Norwegian Smart Care Cluster, Oslo Cancer Cluster, SIVA, The Life Science Cluster, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og NHO Geneo.
