Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo, mener statsbudsjettforliket mellom regjeringen og SV setter politisk ideologi foran hensynet til pasientene.
Regjeringen har tidligere lovet å satse på helsenæringen i Norge. I forliket med SV om statsbudsjettet 2023 er det lite som tyder på at de vil følge opp løftene sine.
- Dette er et budsjett som viser at regjeringens politikk vil gå hardt utover brukere og pasienter i Norge. Budsjettet er en alvorlig bekreftelse på regjeringens feilslåtte politikk overfor de svakeste i samfunnet, sier Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Bekkemellem vil likevel gi regjeringen ros for å ha innvilget de regionale helseforetakene 2,5 milliarder kroner.
- Vi er positive til at Regjeringen innvilger de regionale helseforetakene (RHF) 2.5 milliarder til helt nødvendige investeringer og psykisk helsevern, men vi skulle gjerne sett at en del av midlene var øremerket medisinskteknisk utstyr. Ifølge Riksrevisjonens rapport fra 2021 er over 30 prosent av det medisinsktekniske utstyret i norske helseforetak utdatert. Det haster å få oppdatert utstyrsparkene for at det ikke skal gå ut over pasientsikkerheten, sier hun.
Flere av bransjene i NHO Geneo opplever stor uforutsigbarhet som følge av regjeringens politikk. I budsjettforliket rammes helse- og velferdssektoren spesielt. Blant punktene i budsjettforliket står det følgende:
«Stortinget ber regjeringen om å sikre ideelle virksomheter i barnevernet langsiktige avtaler med det offentlige og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2023 legge fram en plan for å fase ut store kommersielle aktører fra barnevernet.»
Samtidig har regjeringen nedsatt Avkommersialiseringsutvalget (tidligere kalt Nullprofittutvalget, red.anm.), et utvalg som skal se på hvordan kommersielle aktører kan fases ut av ulike velferdstjenester slik som barnevern. Allikevel velger de å starte utfasing før utredningen fra utvalget er klar.
- Regjeringen starter utfasing av kommersielle aktører innen barnevernet før det er utredet hvilke konsekvenser dette faktisk vil få for de mest sårbare barna. Det er urovekkende, påpeker Bekkemellem.
- Vi er helt avhengige av private bedrifter for å gi de mest sårbare barna de tjenestene de har krav på. 70% av disse barna får i dag tilbud hos bedriftene som regjeringen nå faser ut. Politisk ideologi kan ikke gå foran hensynet til barna, fortsetter Bekkemellem.
Barnehagesektoren er en annen bransje som går vanskeligere tider i møte som følge av budsjettforliket. Om barnehagene står det:
«Stortinget ber regjeringen sende ut forslag på høring i løpet av 2023 som gir kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere og dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen til det beste for barna og foreldrene. Regjeringen skal utrede og sende på høring forslag til dette, som å sette vilkår for tilskudd til private barnehager, mulighet for å stille samme krav til private som til offentlige barnehager, og å tidsavgrense tilskudd til private barnehager.»
- Vi er avhengige av både offentlige og private barnehager for å sikre barna våre best mulig kvalitet i barnehagen. Da kan vi ikke ha finansieringsordninger som rammer private barnehager hardere enn de offentlige, det vil svekke kvaliteten i barnehagene i fremtiden. Private og offentlige, store og små barnehager må behandles likt, avslutter Bekkemellem.
