- 2023 vil bli et utfordrende og vanskelig år for alle, inkludert de som skaper arbeidsplasser i helsenæringen i dette landet. Regjeringen er alt for optimistisk med tanke på blant annet prisstigningen, Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.
Forventer konkurranse på like vilkår
Flere av bransjene i NHO Geneo opplever nå å ikke få dekket dagens uforutsigbare kostnadsøkninger knyttet til drift av institusjoner og pasientbehandlinger, økte råvarepriser, energipriser og logistikkostnader i de offentlige kontraktene. På toppen får de nå også en enorm skatteregning.
- Våre medlemmer trenger forutsigbarhet og næringsvennlig politikk. Det ser ut til at regjeringen ikke legger opp til det, og det gjelder særlig for helse- og velferdsbransjen i NHO Geneo, sier Bekkemellem.
- Regjeringen har lovet en satsing på helsenæringen. Vi i NHO Geneo representerer både helseindustri, medisinsk utstyr, legemidler, tjenestesektor og barnehager. Vi forventer konkurranse på like vilkår. Politisk ideologi om eierform eller størrelse på bedriften, skal ikke gå foran pasientene, brukerne og kundenes beste, sier Bekkemellem.
- Urovekkende
Hun understreker at regjeringen må ta på alvor de enorme helseutfordringene og demografiske endringene på alvor.
- For at vår felles velferdsstat skal lykkes med dette, må alle gode krefter få lov til å være med å bidra. Det offentlige er – og skal fortsette å være – grunnmuren i det offentlige helsevesenet, men det er også behov for private bedrifter.
Helsenæringen er en næring i vekst og har et stort potensial for å bidra med det norsk økonomi trenger mer av: flere arbeidsplasser over hele landet, økt verdiskaping og økte eksportinntekter.
- Samtidig er helsenæringen med sine tjenester, løsninger, medisinsk utstyr, legemiddelutvikling og produksjon en del av svaret på våre store samfunnsutfordringer i tiden som kommer, hvor vi blir stadig flere eldre med et økende helsebehov. Jeg mener det er urovekkende at regjeringen ikke vil ta i bruk hele verktøykassen for å oppnå dette.
Dette er det viktigste fra statsbudsjettet fordelt på NHO Geneos bransjer:
Helse og velferd:
- Det er positivt at regjeringen i budsjettet styrker behandlingstilbudet innen rus og psykiatri, men det gjenstår å se i hvilken grad den kapasiteten og ressursen private og ideelle virksomheter er blir brukt godt. Det får vi forhåpentlig mer svar på etter hvert, når nærmere føringer er gitt til underliggende direktorater og etater. Regjeringen fortsetter med favorisering av ideelle aktører innen barnevernet og det er grunn til å tro at dette også vil skje på helseområdet.
- Vårt utgangspunkt er at kapasitet, kvalitet og innhold i tjenestene må legges til grunn først, ikke hva slags eierform som er registrert. Her er regjeringen på helt feil kurs, dessverre.
- Regjeringen varsler som ventet en avvikling av fritt behandlingsvalg og reduserer ordningen med 5 millioner kroner som overføres til sykehusene budsjetter, for egendrift eller utlysning av nye anbud. Avviklingen skjer for raskt og uten forsvarlige overgangsordninger for de pasientene som er i lange behandlingsløp. Vi venter fortsatt på den formelle behandlingen av denne saken gjennom en lovproposisjon til Stortinget.
- Regjeringen varsler en nærmere gjennomgang av rehabiliteringsfeltet i varslet Nasjonal helse- og samhandlingsplan neste år. Regjeringen vil også styrke kommunal arbeidsrettet rehabiliterings- og habiliteringstilbud og hverdagsrehabilitering i kommunene. Alt dette er bra, men igjen settes behovene på vent. Det er mye tilgjengelig kunnskap både fra Riksrevisjonen og sist i 2020 fra KMPG på oppdrag Helsedirektoratet om behovet for økt kapasitet og prioritet. Også her står våre medlemmer klare til innsats for pasientene som trenger ulike rehabiliteringsløp.
Har du spørsmål? Ta kontakt med bransjedirektør, Torbjørn Furulund: tfu@nhosh.no
Legemiddelindustrien (LMI):
- LMI er svært fornøyd med at regjeringen foreslår 28 millioner kroner til styrking av metodevurderingskapasitet i Folkehelseinstituttet og Legemiddelverket i 2023. I tillegg kommer 8 millioner kroner til regulatorisk og vitenskapelig veiledning ved kliniske studier.
– Vi har vært svært klare i våre henvendelser til myndighetene om behovet for en styrking av fagetatene våre, og er glad for å ha blitt hørt. Dette bør føre til at pasientene endelig får raskere tilgang til nye medisiner, sier styreleder i LMI, Veronika Barrabes.
- Det foreslås å gi de regionale helseforetakene 104,7 mill. kroner i tilskudd til tiltak innenfor persontilpasset medisin. Tilskuddet er et viktig bidrag for innføringen av persontilpasset medisin i spesialisthelsetjenesten, og understøtter bl.a. oppfølgingen av Nasjonal strategi for sjeldne diagnoser og Nasjonal handlingsplan for kliniske studier.
- Regjeringen bevilger 78 millioner på helsedatainfrastruktur, for å sikre en nasjonal tilgang til helsedata.
- Det er et viktig og riktig steg etter at Helseanalyseplattformen ble satt på pause. Det er også positivt at bevilgningen til Legemiddelregisteret øker for å omfatte legemiddelbruk i institusjon. Dette har LMI jobbet for i mange år, sier seniorrådgiver i LMI, med helsedata som ett av sine fagfelt, Monica Larsen.
- Det er imidlertid også noen skuffelser i årets budsjett: Planen om norsk antibiotikaproduksjon skrinlegges, og nok en gang er voksenvaksinasjonsprogram ikke nevnt i statsbudsjettet.
– Det er skuffende at noe man i så mange år har vært enige om bør innføres, fremdeles ikke nevnes i statsbudsjettet. Det begynner å haste, og vi vil fortsette å jobbe for at dette skal prioriteres av regjeringen. Et voksenvaksinasjonsprogram kan ha betydelige og positive ringvirkninger på folkehelsen, sier seniorrådgiver i LMI, med vaksiner som ett av sine fagfelt, Katrine Bryne.
Har du spørsmål? Ta kontakt med kommunikasjonsdirektør i LMI: Espen Snipstad: espen.snipstad@lmi.no
Melanor:
- Med dagens kriser og inflasjon hadde vi lave forventninger til årets statsbudsjett. Selv om det er noen enkeltsaker å glede seg over, ønsker vi at Regjeringen tar bransjens behov på alvor. Dette handler om å styrke pasientsikkerheten, øke beredskapen og å ha et helsevesen i verdensklasse, sier Atle Hunstad, administrerende direktør i Melanor.
- Bevilgninger på felt som angår vår bransje øker, men ikke i tilstrekkelig grad til å dekke opp for inflasjon og økt behandlingsvolum. Det betyr at leverandørene fortsatt må belage seg på å få dårligere betalt for det de leverer. At det eksempelvis innvilges 28 MNOK til å øke kapasiteten i Nye metoder er isolert sett bra, men storparten av disse midlene er rettet mot legemidler. Det positive for vår del av bransjen er at det er opprettet en referansegruppe for medisinsk utsyr hvor Melanor får to plasser, sier Hunstad.
Noen utvalgte områder for bransjen, relatert til årets statsbudsjett:
- Hjelpemidler for funksjonshemmede: Sterk befolkningsvekst blant eldre og økt levealder gjør at flere vil ha behov for hjelpemidler framover. Fremlagt statsbudsjett, som baseres på en kunstig lav innenlands prisstigning (mål for konsumprisvekst på 2%) og som viser en moderat økning i utgifter, vil ikke kunne møte utfordringer knyttet til demografisk utvikling, brukeres forventninger og krav, samt ekstraordinære kostnader for leverandører av hjelpemidler. Stor usikkerhet knyttet til flere faktorer på verdensmarkedet, men også ekstra utgifter påløpt nasjonalt, både for norske bedrifter og representanter for utenlandske produsenter, innebærer at ekstraordinære kostnader har en usikker tidshorisont. Det man med sikkerhet kan si er at situasjonen vil være uoversiktlig og uforutsigbar langt ut over 2023.
- Beredskap: Statsbudsjettet mangler et eget avsnitt om beredskap for medisinsk utstyr. For å håndtere pandemi og fremtidige kriser er det avgjørende å investere i beredskap for medisinsk utstyr generelt, ikke bare smittevernutstyr spesielt.
- Uforutsette hendelser: I bransjen for medisinsk utstyr åpner ikke de fleste kontraktene med det offentlige for prisreguleringer. Fordi man ikke tar høyde for uforutsette hendelser, eksempelvis de markante prisstigningene som verdensmarkedet nå er tynget av, er det mange leverandører som taper penger hver gang de selger medisinsk utstyr til helsevesenet. Dette er selvsagt svært problematisk, og kan bety at selskaper går konkurs, trekker produkter eller trekker seg helt ut av det norske markedet. Samtidig vil denne situasjonen hindre den nødvendige beredskapen og leveransesikkerheten på medisinsk utstyr. Videre vil det hindre opptak av nye innovasjoner. Melanor ønsker en tiltakspakke for dette, og at det åpnes for prisreguleringer i pågående og fremtidige kontrakter.
- Utdatert medisinskteknisk utstyr: Ved flere anledninger viser årets statsbudsjett til Riksrevisjonens rapporter. Dessverre viser ikke budsjettet til Riksrevisjonens rapport fra 2021 om "Undersøkelse av helseforetakenes investeringer i bygg og medisinsk-teknisk utstyr". Ifølge denne rapporten har mer enn 30 prosent av det medisinsktekniske utstyret som er i bruk i norske helseforetak, passert den økonomiske levetiden. Melanor forventer et økt fokus på dette, at investeringstakten i medisinskteknisk utstyr øker, og at helseforetakene måles på dette. Dette dreier seg ikke bare om fremtidens helsetjeneste, men å bedre dagens truede pasientsikkerhet
Har du spørsmål? Ta kontakt med kommunikasjonssjef Rebekka Reitan: rebekka@melanor.no
Barnehager
- Private og offentlige barnehager, små og store, må likebehandles. For å sikre lik kvalitet for alle barn, må store og små private barnehageeiere likebehandles uansett eierform og størrelse. Finansieringsordninger som rammer private barnehager hardere enn offentlige barnehager vil på sikt bidra til å svekke mangfoldet og kvalitetsutviklingen i barnehagesektoren i Norge.
Har du spørsmål? Ta kontakt med næringspolitisk direktør i NHO Geneo, Grete Karin Berg: grete.k.berg@nho.no
