«Barnevern for barnets beste»
Reidar Holst Christensen, fagsjef for helse og velferd i NHO Geneo.
I kampen mot private bidrag er tilsynelatende interessen for dem som trenger hjelpen av mindre betydning. Dessverre.
Reidar Holst Christensen, fagsjef for helse og velferd i NHO Geneo.
I kampen mot private bidrag er tilsynelatende interessen for dem som trenger hjelpen av mindre betydning. Dessverre.
Innlegg av Reidar Holst Christensen, fagsjef for helse og velferd i NHO Geneo. På trykk i Klasskampen 16. september 2022.
Linn Herning skriver i Klassekampen 13. september at NHO har "definert barnevern som en teknisk tjeneste". Dette er underlig å lese, og selvsagt noe vi ikke mener. Herning forsøker også å trekke paralleller mellom konsekvensene av Putins makabre krig og privat barnevern. Dette faller på sin egen urimelighet og er ikke verdt noen videre kommentar.
Som Herning vet, har direktoratet og kommunene frihet til å løse oppgavene i barnevernet slik de finner det tjenlig og til det beste for det enkelte barn. Den eneste grunnen til at det offentlige kjøper barnevernstjenester fra private virksomheter, er at det er nødvendig for at barn og unge som trenger det, skal få den omsorgen de har krav på.
Barnevern er ikke en teknisk tjeneste, men en tjeneste basert på rettigheter, omfattende lovverk, forskrifter og krav til faglig forsvarlighet. Derfor stilles det også strenge faglige krav til den som skal bidra til at det offentlige kan ivareta sitt ansvar for barnevernstjenester. Og kravene er de samme enten tjenestene drives av det offentlige eller gjennom private og ideelle som del av et offentlige tilbud.
Størsteparten av tjenestene gis fra det offentlige, mens noen tjenester leveres av private. Om dette er fra en ideell virksomhet eller et AS har ingenting å si, så lenge best mulig hjelp kommer ut av midlene til høyest mulig kvalitet. Det er god omsorg og kompetente ansatte som teller, og vi i NHO Geneo håper inderlig det fortsetter slik. Organisasjonsform kan ikke være avgjørende kriteriet for hvem som skal få lov til å bidra. Da har vi satt eierskap foran barnets beste.
At Linn Herning kjemper iherdig mot private aktører er selvsagt greit. Kampen blir først farlig når blind ideologi og bisarre sammenligninger gir seg utslag i politiske handlinger som ødelegger for dem som trenger god hjelp. I kampen mot private bidrag er tilsynelatende interessen for dem som trenger hjelpen av mindre betydning. Dessverre.