Neste år vil regjeringen avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg. Avviklingen har vært på høring, og svært mange har svart på denne, inkludert NHO Geneo. Mye vil gå tapt - for mange - når dette realiseres, sier Hauglie.
- Vi bor i et lite land med store uløste oppgaver, og vi har lange og gode tradisjoner for å samarbeide mellom offentlige og private, ikke minst også innen velferdsområdet. En rekke private leverandører har levert gode tjenester til stadig flere pasientgrupper, ikke minst innen rus og psykiatri. Når ordningen avvikles vil langt færre pasienter kunne velge den behandlingsformen de ønsker, og det stedet de ønsker å bli behandlet ved. Flere fagmiljøer kommer til å gå tapt, flere steder vil bli avviklet, og de bedriftene som overlever vil da i så fall være finansiert av de som har råd til å betale for det selv eller som har forsikring. Så vi mister et viktig tilbud og tjenester vi trenger mer av, for å løse oppgavene vi burde stå sammen om, sier Haugli.
Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier at ingen av høringsinnspillene har fått dem til å forandre mening.
- Det er ganske vante linjer disse høringssvarene legger seg opp i, så at vi ønsker å avvikle ordningen med fritt behandlingsvalg, det er vi fortsatt ganske trygge på. Men vi skal se på hvordan overgangen skal innrettes og hva slags gode følger av ordningen det er viktig å ivareta videre i avtaleformen man skal ha med private aktører, sier Bekeng.
Han er ikke bekymret for at en del av bedriftene kommer til å gå dukken.
- Nei, en del av bedriftene mener vi ikke burde være en del av den offentlige finansierte helsetjenesten. Det handler om spørsmålet om helsehjelp er det samme som å selge kaffe, og det mener vi at det ikke er, sier Bekeng.
Se hele debatten her